Jo da, det vokser penger på trær | Anita Krohn Traaseth

Norge er annerledeslandet. Vi kan hugge mer trær.

Hysj, sa bestemor. Bare en gang i året hysjet hun på oss, mens hun satt julepyntet foran TV-en, i den brune, eller var det sorte skinnstolen med puff. Kanskje var den mørk grønn.

Bak henne hang en reproduksjon av I.C Dahls «Bjerk i storm» fra 1849. Vi barnebarna så på henne, bestemor Olga fra Klokkargarden i Norddal på Sunnmøre, mens tårene hennes rant nedover kinnene. De delte seg inn i dype furer som hadde tatt plass i et levd ansikt. Toner og bilder fra fjord og fjell for forbi TV-skjermen, mens Sissel Kyrkjebø sang julen inn. «Å Vestland, Vestland!»

Jo da. Som voksen urbanist har jeg nok et litt romantisk og distansert forhold til trær. Og til I.C Dahl. Jeg tror ikke jeg er alene.

Verden skal kutte enorme CO₂ utslipp. FNs klimapanel, ja, og vårt eget Miljødirektorat viser hvor viktig det er å hugge mer skog og plante mer skog. Skogen vår er en fornybar ressurs, og det sies at «alt som kan lages av olje, kan lages av tre».

Hva blir trærnes rolle i økonomien fremover?

De fire trebølgene

Første bølge: vi bygde vikingskip – overlegne skip for sin tid. Andre bølge: vi bygde stavkirker, i nye byggesystem lærer man fortsatt fra dem. Tredje bølge: vi bygde seilskip i tre og ble verdensledende i sjøtransport. Samtidig leverte vi tømmer til oppbygging av Europas byutvikling.

Den fjerde trebølgen foregår nå, store trekonstruksjoner. Da må vi hugge mer og vi må plante mer. I fjor plantet norske skogeiere 36 millioner trær som neste generasjon får glede av. I den fjerde trebølgen kan vi firedoble omsetning fra næringen. Minst. Fra 43 milliarder i 2012 til 180 milliarder per år har de selv regnet ut. Og de er på god vei.

Norges største aktør innen treindustrien, Moelven, leverte sitt nest beste årsresultat noensinne på 119 år i fjor. Samme selskap har utviklet og levert verdens høyeste trehus: Mjøstårnet. Splitkon, Skandinavias største fabrikk for massivtre er nå er i full produksjon i Åmot i Buskerud, og på Gjøvik har Hunton etablert en fullskalafabrikk for treisolasjon.

Tunge forsknings- og innovasjonsprosjekter pågår også nå i prosessindustrien innen trebasert fôr, ingredienser, jordforbedring, og mye mer.

Samarbeid og konkurranse hånd i hånd

Samarbeid og sterkere klynger på tvers av fag har vært nøkkelen til de nye innovasjonsprosjektene vi nå ser i skog og trenæringen. De lærer av de beste. Med hjelp fra oljeteknologiklyngen Node i Kristiansand fikk trenæringen for noen år siden hjelp til å komme i gang med en helt ny samarbeidsprosess. Det har gitt resultater. Felles ambisjoner for næringen står nå nedskrevet i en nasjonal strategi, Skog 22.

Næringen har også bevist de siste årene at de kan bygge verdens høyeste trebygg. At de kostnadseffektivt kan bygge både sykehjem, studentboligblokker og forretningsbygg i tre.

I tillegg til at vi kan firedoble omsetningen, har tre potensial til å bli ett av Norges mest effektive og rimelige klimatiltak.

Det må vi gjøre mer kjent, både her hjemme og ute, og i 2022 får vi anledningen. Høsten 2018 dro modige ildsjeler fra trenæringen til Seoul for å selge inn Norge som vertsland for verdenskonferansen for utvikling av tre, World Conference in Timber Engineering. Norge vant.

I 2022 vil derfor mer enn 1000 av verdens ledende ingeniører, forskere og utviklere samles i Norge og Oslo. En unik mulighet til å befeste vår posisjon blant verdens ledende nasjoner innen store trekonstruksjoner.

Tre utfordringer som må løses

«Penger vokser ikke på trær», vi har hørt det i generasjoner. E

tter å ha sett utviklingen i skog- og trenæringen på nært hold de siste fem årene, tror jeg den myten bør avlives.

Men vi har en jobb å gjøre. Tre utfordringer som må løses underveis:

1. Innovasjon er også destruksjon

«Stål og betong er ut, og tre er inn», skriver NRK i mars i år.

Det kan være «farlig» å høylytt utfordre det etablerte. For med betydningsfulle innovasjoner, kommer også maktkampene. De kommer i alle næringer. Da må gründere, fagpersoner, politikere, organisasjoner og bedrifter forberede seg på å stå i den samme dramaturgien som alle andre større innovasjoner må gjennom; Latterliggjøring, utestengelse eller å bli «innkalt på teppet».

Dette er helt normalt, litt ubehagelig er det jo, men det er først og fremst et solid tegn på innovasjon. Hvis noen er i tvil om det er innovasjon vi ser i trenæringen nå, kan Samfunnsøkonomisk analyse i 2018 bekrefte at omfanget av innovasjonsaktiviteter i norsk treindustri er helt på linje med øvrig næringsliv.

2. Kunnskap og kapital

Har vi kritisk masse med oppdatert kunnskap om skog og bioøkonomiens potensial blant norske investormiljøer? Jeg er usikker. Ta for eksempel Biokraft i Skogn, verdens største fabrikk for flytende biogass som statsministeren åpent i 2018. Selskapet måtte til Finland for finne privat, kompetent kapital.

Skal vi lykkes med industrialisering av nye vekstnæringer må vi øke interessen og kunnskapen om hvorfor det er viktig og hva vi kan få til.

Da må vi tørre å lage scenarioer om fremtiden selv om det utfordrer dagens helter, og vi ikke har to streker under svaret. Får vi politikere til å tørre å flytte på større budsjettposter, til å prioritere, da har vi kommet langt. Vi har nemlig kapital nok i dette landet, den må «bare» omprioriteres.

Det betyr at alle pumpene må til igjen, som da vi bygde opp oljeindustrien. Oppgaven er ikke mindre kompleks nå. Vi skal industrialisere og kommersialisere flere nye vekstnæringer. Alt på samme tid.

Fellestrekket for disse næringene er at de er kunnskapsintensive, kapitalintensive og arbeidsplassintensive. Se etter dem. De bygger «landet».

3. Å ikke se skogen for bare trær

Det er ikke ofte vi bygger signalbygg som regjeringskvartalet. Vi må bruke disse anledningene til å også skape utstillingsvinduer for norsk innovasjon, miljø, design og arkitektur. Selvfølgelig skal ikke alt bygges i tre, men tre har svært gode miljøegenskaper og er med på å fremme klimavennlige løsninger, innovasjon og leverandørutvikling.

Norge har overskudd av skog, norsk skogbruk drives bærekraftig, vi har flere innovative vekstbedrifter og en næring som har vist oss at de kan firedoble omsetningen.

Forstår vi dette konkurransefortrinnet, bruker det selv, kan denne næringen være en av flere kilder der politikere kan hente inntekter for å finansiere sine visjoner om velferdssamfunnet fremover. Og ikke minst, det aller viktigste, det tar oss i riktig retning mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid.

– Det er høyhet og ro over et tre, skrev Hans Børli. Det er det. Men det er også fremtidig vekst og verdiskaping. Da kan det blåse kraftig. Trær tåler det.

Nei. Nå er det på tide å ta turen til Bergen, der henger originalbildet av I.C Dahl’s «Bjerk i storm». Det har jeg aldri sett.