Kommentar

Forandring krever forskning og fakta | Knut Olav Åmås

Midt i polariserte og turbulente tider øker heldigvis folks tillit til forskning og fakta.

  • Knut Olav Åmås
    Spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord

Samtiden er både urolig og utrolig akkurat nå: USA forvitrer mer dramatisk enn noen hadde fryktet under Trump, autoritære ledere vinner valg i europeiske demokratier, det brutale diktaturet Kina øker sin innflytelse, og samtidig koker samfunnsklimaet av polarisering i land etter land.

Men nå skjer det noe ganske gledelig og nesten overraskende blant alle konspirasjonsteoriene og følelsesladde debattene. Det kommer en motreaksjon fra folk flest: Midt under koronakrisen har tilliten til forskning aldri vært høyere i Norge og flere andre land. Og i offentligheten er det økt interesse for fakta, viser lesertallene for faktasjekkingstjenester og leksika.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er fast spaltist i Aftenposten.

Problemer og løsninger

Samtidig ser vi en kraftfull aktivisme som overrasker i omfang, de siste ukene i form av en massebevegelse mot både strukturell og hverdagslig rasisme. Det avgjørende for å skape forandringer er å erkjenne og bekjempe uakseptable fakta: Hvordan utøves rasisme i dag, hvordan arter den seg i skolen, i arbeidslivet og boligmarkedet, hva skal institusjonene og hver enkelt av oss fremover gjøre med problemet?

For å få til viktige og varige forandringer trenger vi nå kjølig faktaorientering og løsningsrettede diskusjoner som ikke er enøyde og militante fra noen side, og som heller ikke krever én måte å tenke og handle på. Rasismedebattens kjerne er ikke statuer, symbolske skyldmarkeringer eller «riktige» måter å snakke på, men uakseptable fakta og forhold i den virkelige verden som må forandres.

Det finnes en underbelyst sammenheng mellom det å være opptatt av fakta og forskning på den ene siden og endringsrettet aktivisme på den andre. Det å gjøre motstand krever jo at det eksisterer noe vi holder for å være fakta. Hvis det ikke finnes en idé om sannhet, hvis fakta er relative eller ingen kan bli enige om hva de er, kan det heller ikke finnes effektiv motstand og kritikk. Derfor er mektige krefters forsøk på å manipulere fakta og fordreie sannhet så alvorlig.

Historikeren Timothy Snyders lille bok Om tyranni fra 2017 ga 20 konkrete råd i vår farlige samtid, og de er dessverre bare blitt mer aktuelle. Hans råd nr. 10 er nettopp «Tro på sannheten»: «Å gi avkall på fakta er å gi avkall på friheten. Hvis ingenting er sant, kan ingen kritisere makten, siden det ikke finnes noen fast grunn å gjøre det fra.»

Les også

Kunst, kultur og journalistikk kan ikke være gratis. I lengden blir dét veldig dyrt. | Knut Olav Åmås

Rekordhøy tillit

Sånn sett blir tallene jeg skriver om, skinnende lyspunkter i en ellers mørk tid. Under koronakrisen er nemlig tilliten til forskning blitt høyere enn noen gang. Ja, det er nesten oppsiktsvekkende: Nær ni av ti nordmenn har tillit til forskningen, viste en undersøkelse Forskningsrådet la frem i mai. 87 prosent av befolkningen har meget eller ganske stor tillit. Det er en økning på 7 prosent fra mars, og det høyeste som noen gang er målt.

Forskere kommer godt ut sammenlignet med politikere og ikke minst journalister. I en undersøkelse fra mars viser det seg imidlertid at unntakene er kjønns- og likestillingsforskning og klimaforskning, som er politisk følsomme og kontroversielle temaer i en god del av folket. På begge områder har bare ca. halvparten av de spurte tillit til forskningen. Tillit har de heller ikke til at politikere bruker forskning på en redelig måte: Tre av fire mener de bare bruker resultater som underbygger egne standpunkter.

Så til tross for rekordhøy generell tillit får forskningen neppe være i fred i samfunnsdebatten. Den blir fortsatt angrepet for å være preget av både politiske og økonomiske interesser. Kampen om fakta er blitt en kamp om ideologi og politikk. Og selv om forskning har kvalitet og metodene er i orden, kan et helt forskningsfelt selvsagt ha ideologiske slagsider eller blinde flekker. Oppdrag og finansieringsformer legger dessuten ulike former for føringer, og det gjelder offentlige oppdragsgivere vel så mye som private.

Millioner av norske lesere

Tilliten til forskning følges av en økt interesse for faktasjekking i offentligheten. De siste årene er fenomenet blitt viktigere i mange land og en integrert del av journalistikken og mediebildet. «Fakta på fremmarsj» heter hovedreportasjen i magasinet Aftenposten Innsikt nå i juni.

Den norske faktasjekkingstjenesten Faktisk.no hadde over én million brukere både i mars og april. Under koronakrisen blir konspirasjoner og løgner spredt om 5G-nettet, EUs og FNs rolle og det blir ført kampanjer mot Bill Gates og George Soros, to av verdens fremste filantroper, den sistnevnte også jødisk, noe som skaper ekstra skitne angrep.

Skjevheter og slurv i journalistikken tærer nok aller mest på tilliten, tror jeg, men falske nyheter vinner innpass, ifølge sjefredaktør Kristoffer Egeberg i faktisk.no: «Nå lages falske nyheter på norsk, med norsk vinkling om norske forhold – og nesten helt sikkert laget av norske kilder.»

Kvalitetssikret fagkunnskap

Samtidig vokser bruken av kvalitetssikret og faglig redigert leksikonkunnskap. Store norske leksikon (snl.no) hadde 93 millioner leste artikler i fjor, mot 60 millioner i 2017. I koronamåneden mars hadde leksikonet tre millioner unike brukere og 300.000 lesere daglig.

Demonstrasjoner og bevegelser kan sette i gang noe, som i dagens uoversiktlige og turbulente situasjon. Men de virkelige og varige endringene må, som alltid, komme i politikken, institusjonene, arbeids- og næringslivet, sivilsamfunnet og ikke minst i folks hverdagsliv.

Og det må hele tiden skje på grunnlag av fakta og forskning. Det trenger vi i en populistisk og polarisert tid. 2020 kan bli vendepunktet. Fakta og forskning høres kanskje dølt og kjedelig ut. Men det er akkurat det vi trenger nå.

Vi opplyser om at artikkelforfatter er styreleder i Store norske leksikon. Snl.no og faktisk.no mottar støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Les mer om

  1. Aftenposten Lørdag
  2. Lørdagsspaltisten
  3. Ytringsfrihet
  4. Forskning
  5. Demokrati
  6. Debatt
  7. Journalistikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hva skal vi med en faktasjekkside som ikke holder seg til nøytral faktasjekking?

  2. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: Tenk om journalistikken kom med løsninger og ikke bare konflikter

  3. KOMMENTAR

    Abid Rajas krisepakke hjelper mediene lite, men det er egentlig ikke han som skal redde oss

  4. VERDEN

    En e-post fra din datters lærer? Vær forsiktig, det kan være hackernes nye metode.

  5. A-MAGASINET

    Med to ord fikk han en samlet norsk samfunnselite til å innse korona-alvoret

  6. DEBATT

    Kort sagt, 26. april