Nesna som symbol, og ingenting annet

Kampen for å gjenopprette et nedlagt studiested i Nordland kan fremstå som aktiv distriktspolitikk, men når det er flere ansatte enn studenter på campus, ligger problemet dypere enn det Trygve Slagsvold Vedum forstår.

Det var nylig Vedum-show i Nesna. Senterpartiets leder smilte fra øre til øre og lovet nye tider. Beslutningen som styret i Nord Universitet tok i 2019 om å nedlegge Nesna som studiested, skal han reversere.

«Nesna lærarskule» åpnet i 1918 og var lenge en av mange gode lærerskoler i Norge. 101 år senere bestemte styret i Nord Universitet seg for å legge ned studiene. Studenttallet var latterlig lavt; kun 21 studenter hadde Nesna som sitt fysiske daglige studiested. Resten – 409 – gikk på studier som er samlingsbaserte. De var der med andre ord bare noen uker hvert år.