Har vi en kultur for pasientforakt?

Jeg leser stadig anekdoter om late og kravstore pasienter og trygdemottagere.

I fjor publiserte Aftenposten artikkelen «Pasienten har alltid rett» i A-magasinet. Her var det en rekke delvis underholdende anekdoter om hypokondere, folk som ville ha sykmelding for å samle krefter til ferien, en kvinne som ville ha uføretrygd fordi flere på jobben hadde det, en fyr som ble uføretrygdet og reiste verden rundt. (I en tidligere versjon av artikkelen sto det at mannen ble uføretrygdet etter «noen måneder». Dette ble rettet til «en tid» da mange påpekte at det tar år å få innvilget uføretrygd.)

Nylig kunne den nyutdannede legen Maria Due vise til lignende historier fra legekontoret sitt. «Jeg opplever at pasienter bestiller sykmeldinger», skrev hun. «Systemet blir utnyttet».