Kommentar

Harald Are Lund (1946–2020): Den milde stemmen som viste oss «den andre musikken»

Få, om noen, har betydd mer for norsk musikk enn Harald Are Lund.

Programleder og musikkformidler Harald Are Lund i velkjent positur bak spakene hos NRK. Foto: Arne Ove Bergo/Dagsavisen/Samfoto

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Erik Bye, Arne Bendiksen og Vidar Lønn Arnesen er navnene de fleste tenker på når man snakker om musikkformidling via NRK til det norske folk. For noen er det et annet navn som står like sterkt: Harald Are Lund.

Folkeopplyseren fra Teisen i Oslo som fikk sin oppvåkning av Elvis, og som gjennom fem tiår viste frem «den andre musikken». Den ikke-kommersielle, den som egentlig ikke hadde sin plass på riksdekkende radio. De ukjente låtene og artistene vi ikke visste at vi likte, før vi hørte dem av ham.

4. september døde han hjemme på Tangen i Stange kommune, bare 73 år gammel.

Les også

Programleder Harald Are Lund er død

Fikk hatbrev

Harald Are Lund var mannen med den milde stemmen som lærte oss å kjenne på den samme, ustoppelige kjærligheten til musikk som han selv hadde. I tillegg var han studioprodusent for en rekke av landets fremste artister, som for eksempel Junipher Greene, Vømmøl Spellemannslag, Kåre Virud, Jonas Fjeld Band, CanCan, deLillos og BigBang.

Harald Are Lund som programleder i «Roxrevyen». Han har jobbet i NRKs radiokanaler P1, P3 og P13. Foto: Tone Georgsen

Treffende nok het det første programmet Lund lagde for NRK «Hva er psykedelisk musikk?». Ifølge en hyllestartikkel fra Rockheim da han fylte 70 for fire år siden, ble dette innslaget aldri sendt den gangen i 1967. Tonen var derimot satt.

For allerede da han året etter fikk jobben som programleder i «Platespiller’n» i radioens ene kanal, spilte han bestemt musikk og artister som lå et godt stykke unna datidens eneste alternative servitør av populærmusikk i NRK: «Ti i skuddet». Reaksjonene lot ikke vente på seg i konservative Norge:

– Jeg fikk jo hatbrev, og leserinnlegg i Arbeiderbladet og Aftenposten der det sto at jeg drev med undergravende virksomhet, som Lund husket det i et intervju med Dagsavisen for noen år siden.

Han var aldri «redd» for det populære, men elsket det nye og alternative.

Les også

Motorpsycho: I en klasse for seg

Harald Are Lund med sin karateristiske bart, her avbildet i 1985. Foto: Ola Næss

Kvaliteten bestemmer

I starten av sin karriere hadde Harald Are Lund en særlig kjærlighet til blues, psykedelia, tyngre rock og det han selv omtalte som «progressiv pop». Noen år senere var han også den som introduserte punken i Norge.

Men som ekte musikkforkjemper, var det etter hvert kun kvaliteten på musikken, og ikke sjangeren, som bestemte hvilke låter og artister som fikk plass i hans radioprogrammer.

Dette filteret var like trangt og tøft å komme igjennom for norsk som internasjonal musikk. Ja, enkelte vil hevde at Lund faktisk var strengere med norske enn utenlandske artister. Streng, men rettferdig, ville han nok ha sagt selv.

Samtidig behandlet han ukjent norsk musikk med en ekstrem respekt. Utgivelser andre knapt hørte på, la han på platespilleren og ga spilletid i NRK.

Les også

Å synge er ikke farligere enn å snakke og le – så lenge man overholder smittevernreglene

«Piggtrådpaviljongen»

Hans svært brede musikksmak ble også understreket av navnene på de mange forskjellige radioprogrammene han lagde: «Pop Spesial», «Blå minutter», «Grå Minutter», «Musikk under Stjernene», «JAZZågitt», «Piggtrådpaviljongen» og «Roxrevyen», bare for å nevne noen.

Etter hvert fikk han derimot, og høyst fortjent, satt sitt eget navn på programmene. Og da han under alderstvang måtte avslutte sitt virke i NRK da han fylte 70 år i 2016, het det siste programmet betegnende nok «Harald Are Lund spiller sitt liv».

«Band du kanskje ikke kjenner»

Harald Are Lund ble tidlig omtalt som «rockens gudfar i NRK». Eller «P3s ensomme ridder, musikkguru, orakel og fyrtårn», som det står i Rockheim-artikkelen. I 2017 var han også den første som fikk æresprisen av Rockheim Hall Of Fame.

Alt dette er fortjente hedersbevis som likevel ikke bør stå igjen som de viktigste om ham. For helt frem til sin død var Lund en nysgjerrig musikkelsker som jobbet mot strømmen, og det var tidvis nok av motstand internt i NRK, og som aldri sluttet å lete etter og fortelle om de neste, nye. Svært mange av disse var norske artister og band som neppe ville fått sin dose med oppmerksomhet om det ikke hadde vært for ham.

«Velkommen til programmet «Harald Are Lund spiller sitt liv». Det livet pågår jo fortsatt. Så her fortsetter jeg med helt ny musikk, av et band som du kanskje ikke kjenner ...», sa han ofte i innledningen av sine siste programmer.

Nå er dette livet slutt. Hvem skal nå vise oss disse bandene?


Les mer om

  1. Musikk
  2. NRK
  3. Erik Bye
  4. Norsk musikk
  5. Radio

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Harald Are Lund er død

  2. KULTUR

    Nytt fra Phoebe Bridgers: Sårt og lekkert i ny form

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Kort, men godt om Anne Grete Preus

  4. KULTUR

    Nytt album: Skyhøyt toppnivå hos Odd Nordstoga

  5. OSLOBY

    Mange konserter og teaterstykker ryker i høst. Men noen tilbud finnes det likevel.

  6. A-MAGASINET

    200 år siden: Dette maleriet gjorde Jotunheimen kjent for verden. Dette er det første «bildet» av Jotunheimen