Kommentar

Maria Kjos Fonn: Ikke frisk nok, ikke syk nok

Den norske velferdsstaten er basert på at sykdom og ulykke kan ramme oss alle. Likevel blir mange trygdemottagere stigmatisert som «gratispassasjerer», «snyltere» eller «trygdebeist».

Antonio Sortino (Illustrasjon)

  • Maria Kjos Fonn

«Eg vil snakke om det portrettet som blir teikna av mennesket som ikkje arbeider», skriver danske Asta Olivia Nordenhof i diktsamlingen Det enkle og det einsame fra 2017: « ... biletet, som sakte blir mana fram, av den ikkjearbeidande som eit menneske utan moral».

Nordenhof skriver, med poetisk og politisk lidenskap, om den forakten som møter mennesker som har havnet utenfor. Eller, ofte mer subtilt enn forakt: gjennomgripende mistenksomhet.

I et av diktene beskriver hun en førtidspensjonist som opplevde at det ble sendt en anonym melding til kommunen om at hun kjøpte økologisk mat – hvordan kunne en på stønad ha råd til det?

Maria Kjos Fonn er forfatter og fast lørdagsspaltist i Aftenposten. AFTENPOSTEN

Katastrofale konsekvenser

Her i Norge er det nettopp etablert en ny aksjon, av folk som er rammet av de nye reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP-aksjonen). Kort sagt er NAV-ytelsen AAP en midlertidig ytelse både for arbeidssøkere og folk som er langvarig syke, men ennå ikke avklart for enten uføretrygd eller fulltidsarbeid. Den er nå strammet inn til å kunne vare i maks tre år, og kravene både til å få ytelsen forlenget og å få den er også strammet inn.

Konsekvensene for mange AAP-mottagere har vært katastrofale. Ifølge Nav selv har over 3000 personer blitt skjøvet over på sosialhjelp som følge av innstramningen – en ytelse som overhodet ikke er ment for syke folk.

Leger og advokater får en strøm av henvendelser fra fortvilte mennesker. På Facebook og Twitter-profilen @NAVjegog forteller de rammede om plutselig fattigdom og uverdig behandling.

Les også

Maria Kjos Fonn: En human ruspolitikk er også feminisme

Tiden det tar

I Debatten på NRK 26. mars i år møtte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie miljøterapeut Elin Marie Jahren, som fikk posttraumatisk stresslidelse etter en trusselepisode på arbeidsplassen. Jahren har jobbet hardt for å bli bedre, og nå mente NAV lokalt at hun var rundt 90 prosent frisk, og trengte 10 prosent til for å komme helt i mål.

Men den magiske grensen var nådd: Det hadde gått tre år. Resultatet ble et lappverk av midlertidige ytelser, et magert og usikkert grunnlag for å bli friskere. Det vakte oppsikt etter debatten at Hauglie roste Jahren for arbeidet hun hadde gjort og hadde tro på at behandling og tiltak ville få henne i mål – men statsråden viste ingen forståelse for at den økonomiske situasjonen Jahren hadde havnet i, spente bein for hele bedringsprosessen.

For folk som ikke er rammet av alvorlig sykdom, kan tre år virke uendelig. I sykdommens univers kan derimot dagene gå sakte mens årene kan gli av gårde som en masse uten konturer: De mangler skillelinjer som arbeid, ferie, aktiviteter og avkobling.

Likevel er det å være kronisk syk hardt arbeid. Kronisk sykdom har ikke åttetimers arbeidsdag, ferier og tariffavtale. Det er ingen jobb med anstendige arbeidsvilkår som kan sammenlignes med belastningen det er å leve i årevis med sykdom. Bedring skjer stort sett ikke i en rett linje, men med bølger, knuter og U-svinger.

Det kan altså ganske enkelt ta mer enn tre år å nå målet om å bli selvforsørgende, og måltall og rigide grenser går dårlig sammen med en så organisk prosess som å bli bedre fra alvorlig sykdom. Det er mulig AAP-ordningen trengte en reform. Men det var neppe dette den trengte.

Les også

Maria Kjos Fonn: Litteratur skal ikke jomfrutestes

Mistankens politikk

Høyres Heidi Nordby Lunde hevdet i et innlegg i Dagbladet 9. mai at NAV-endringene var riktige. «Arbeidsavklaringspenger var i ferd med å bli en permanent ordning for mange», skrev Lunde. Hun mente mange som i utgangspunktet bare hadde rett til sosialhjelp, hadde havnet i AAP-systemet. Hun mente også at det som i praksis ble en økning i antall uføre etter de nye reglene var et gode, fordi folk som faktisk hadde rett på uføretrygd, fikk det fortere.

Det høres tilforlatelig ut. Men hun nevnte ikke at problemet er at mange ikke har rett på – eller bør settes på – uføretrygd etter tre år, eller at de heller ikke er klare til å gå ut i arbeid. Hva da?

Den norske velferdsstaten er basert på at sykdom og ulykke kan ramme oss alle. Like fullt blir de rammede ofte «andregjort»: De er gratispassasjerer, de snylter, de er trygdebeist. Regler som krever at du blir selvforsørgende på dagen, bygger ikke nødvendigvis på slik forakt. Men hva bygger det på når over 3000 mennesker, de fleste høyst sannsynlig berettiget til en eller annen stønad etter trygdeloven, tvinges over på sosialhjelp?

Da er vi farlig nær en situasjon der det å ha fått uflaks i livet annengjøres, der man blir en annenrangs borger, en det ikke er så farlig med. Som om de menneskelige kvalitetene er annerledes hos dem som har hatt flaks i livet. Dette kommer på toppen av de økonomiske, sosiale og eksistensielle konsekvensene av å havne utenfor arbeidslivet.

I dag må du bli frisk

Å få flest mulig i arbeid er et aktverdig mål, både for den enkelte og samfunnsøkonomien. Men vi kommer ikke dit med ønsketenkning og et «spark bak» av typen «nå har du vært syk lenge nok, i dag må du bli frisk. Det er gått tre år».

«Eg vil snakke om den mistenkeliggjeringa som finn stad og som dekkjer alle område i livet», skriver Nordenhof. «Samfunnsånda til den ikkjearbeidande, matvanar, estetikk, uvilje til å rydde opp i hagen, evne til å oppdra ungar».

Her kan man innvende: Et liv i økonomisk usikkerhet, presset ut i arbeid eller sosialhjelp før man er frisk, vil kunne påvirke overskuddet så vel til å lage mat som til å rydde i hagen. Hvis noen sliter med hagen, kan det være at det er politikerne som må komme og rydde opp.

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Uføretrygd
  3. Arbeidsliv
  4. Maria Kjos Fonn
  5. Lørdagsspaltisten
  6. Aftenposten Lørdag

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Får ikke flere uføre i jobb og får ikke flere uføre til å jobbe på si

  2. POLITIKK

    4000–5000 EØS-saker og en rekke klagesaker satt på vent i Nav. Julie Welde er en av dem som rammes.

  3. KRONIKK

    Skal tilliten til velferdsstaten gjenopprettes, må også mistilliten i trygdesystemet bort

  4. POLITIKK

    Nav visste allerede i februar i år at trygdeskandalen omfattet straffesaker

  5. POLITIKK

    Hauglie sier hun ikke visste om Nav tillot opphold i EU eller ikke

  6. NORGE

    SV-topp krever at hoder ruller etter skandalen i Nav: – Hauglie bør ta hatten sin å gå