Den sløye sentimentalisten
Bare én gang i mitt liv har jeg grått i en konsertsal. Først kom tårene rullende. Så begynte jeg pinadø å hulke. Ristet rett og slett i setet.
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.
Var det flaut? Nei, heller rart og litt ubehagelig å miste kontroll over ens egne reaksjoner. Det føltes som begeret rant over av noe jeg ikke finner bedre uttrykk for enn ... vemodig vellyst. Den gode følelsen av sårhet og lengsel.
Egentlig skulle det ikke være mulig. Vi var i Folketeateret – med mange ledige seter. En gammel mann satt ved pianoet og sang. Uten å kunne synge.
Les hele saken med abonnement
