Kommentar

Maria Kjos Fonn: En human ruspolitikk er også feminisme

Rusavhengige kvinner med lav sosioøkonomisk status er særdeles utsatt – og nokså usynliggjort gruppe.

Det at rusmiljøet er tungt mannsdominert, gir rusavhengige kvinner en særlig sårbarhet. Ikke sjelden er det stor fare for at traumene hun gjerne prøver å selvmedisinere, gjentar seg i aktiv rus, skriver Maria Kjos Fonn. Foto: Åge Peterson

  • Maria Kjos Fonn
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den absolutte utsattheten. Slik beskrives Sara Stridsbergs roman Kjærlighetens Antarktis – historien om en kundes brutale drap på en heroinavhengig kvinne som finansierer rusbruken med sexsalg.

Selv om parteringsdrap stort sett hører fiksjonen til, er rusavhengige kvinner med lav sosioøkonomisk status en særdeles utsatt – og nokså usynliggjort gruppe. At den grusomme handlingen hos Stridsberg fortelles fra kvinnens perspektiv, er heller ikke vanlig. Rusavhengige kvinner er svært ofte tøffe, men mange faktorer fører også til utsatthet.

Det at rusmiljøet er tungt mannsdominert, gir rusavhengige kvinner en særlig sårbarhet. Ikke sjelden er det stor fare for at traumene hun gjerne prøver å selvmedisinere, gjentar seg i aktiv rus.

Maria Kjoss Fonn er forfatter og lørdagsspaltist i Aftenposten. Foto: Aftenposten

Mishandling, vold og seksuelle overgrep

Den rusede kroppen er per definisjon sårbar. Dette blir forsterket av å befinne seg i et belastet og illegalt miljø. «Som resultat av stigmaet som er spesielt knyttet til kvinner som tar del i det illegale rusmarkedet, blir det ofte rapportert om mishandling, vold og seksuelle overgrep», skriver forskerne Julia Kensey, Camille Stengel, Marie Nougier og Ruth Birgin i en rapport til den ideelle organisasjonen International Drug Policy Consortium, som jobber for en mer human narkotikapolitikk globalt.

Rusavhengige kvinner scorer høyt på å ha opplevd vold fra seksuelle partnere. De har også vanskeligere for å få partneren til å bruke kondom, og får gjerne det siste skuddet fra en delt sprøyte, mens mannen setter første dose på seg selv. Kvinner er derfor sårbare for infeksjoner.

Selv er jeg langt fra de marginaliserte gruppene jeg skriver om her, men jeg kjenner altfor godt til behovet for å dempe ekstrem angst som følge av det brutale traumet en grov voldtekt kan skape. Jeg har også opplevd at det å slutte med dempende substanser kan føre med seg en voldsom aktivering av traumereaksjoner. Mange i enda vanskeligere situasjoner, opplever at det ikke er noe alternativ til rus hvis de i det hele tatt skal holde ut.

Les også

Maria Kjos Fonn: – Ensomme og neglisjerte ungdommer kan oppsøke overgrep

Fra barndomstraumer til heroin

I romanen Kinderwhore fra 2018 utforsker jeg historien til Charlotte, som utsettes for gjentatte overgrep fra en stefar. Det er en oppvekstroman om erfaringer som er fjernt fra det de fleste av oss opplever, og romanen krevde omfattende research. Charlotte utvikler en væremåte hvor hun nærmest oppsøker nye overgrep, ruset og frakoblet fra kroppen sin: «Å ta kork og være i halvsøvne mens man lå med dealeren, var bedre enn å være klar og våken og ta GHB-en etterpå».

Selv om Charlotte stort sett ikke hadde brukt sprøyter idet jeg satte punktum, er det statistisk sannsynlig at hun ville komme til å begynne med det: Folk med barndomstraumer har 4600 prosent større sjanse for å bli injiserende rusmisbrukere. I siste instans kan heroin være det som lukker fullstendig for angst og gjenopplevelser de timene rusen varer.

Det snakkes gjerne om opiaters euforiske potensial, men etter en tids bruk vil effekten for de fleste først og fremst være det rusen tar vekk. «Heroinen tar med seg alt, alt mørke, men også alt lys», skriver Stridsberg.

Les også

Maria Kjos Fonn løfter arven etter Herbjørg Wassmo

«Det finnes ikke noe sånt som et gratis skudd»

Noen rusavhengige kvinner tyr til sexsalg for å finansiere misbruket – selv om denne statistikken har gått veldig ned etter det ble tilbud om LAR-behandling, og de rusavhengige ble utkonkurrert av utenlandske sexselgere.

Like fullt kan sex bli brukt som kapital av kvinner med dårlig økonomi og stort behov for dyre rusmidler. Sexkjøpsloven gjør det mer utrygt på mange måter. Sexselgere risikerer å bli kastet ut av leiligheten, de må jobbe mer alene, og de har mindre forhandlingsmakt overfor kunder. Det er ikke alltid det er penger involvert i transaksjonen: Grensene for hva som er prostitusjon kan være – nesten bokstavelig talt – pulveriserte.

For å parafrasere tittelen på en bok skrevet av nobelprisvinner i økonomi Milton Friedman: Det finnes ikke noe sånt som et gratis skudd. Kensey mfl. skriver også at kvinnelige rusavhengige er mer tilbøyelige til å bytte sex mot husrom, beskyttelse, rusmidler og mat.

Graviditet som hinder for å søke hjelp

Stigmaet er også svært problematisk for rusavhengige mødre. Kasia Malinowska og Olga Rychkova, begge eksperter på den effekten ruspolitikk har på kvinner, skriver at selv om forskning viser at graviditet ofte er en viktig motivasjon for at kvinner søker rusbehandling, kan graviditeten også bli et hinder for å søke hjelp.

Hvis rusbruk kan føre til at man mister foreldreretten, kan det forsterke redselen for hjelpeapparatet. Norge er også det eneste landet hvor sosialarbeidere kan sende gravide kvinner til rusbehandling.

Å legge til rette for at rusavhengige kvinner skal få hjelp til å bli rusfrie og være i stand til å ivareta barna, betyr selvsagt ikke at tungt rusmisbruk og foreldreskap lar seg kombinere. Tyske Helene Hegemann sammenligner heroinavhengighet og foreldreskap i romanen Axolotl Roadkill: «Heroin er som et barn, hele livet ditt dreier seg om det.» Stridsberg skriver om avhengighetens altoverskyggende logikk, rusen beskrives som «større enn all kjærlighet».

Slike urovekkende beskrivelser er argumenter for, ikke mot, en human narkotikapolitikk. En human narkotikapolitikk er også feminisme.

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Overgrep
  3. Rusbehandling
  4. Lørdagsspaltisten
  5. Aftenposten Lørdag

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Å straffe unge brukere av lette rusmidler kan øke sosiale forskjeller

  2. KOMMENTAR

    Maria Kjos Fonn: Tallene for overgrepsutsatte menn er nedslående, og det kan være forståelig at menn oftere tier

  3. KULTUR

    Retten til å være stygg fremstår som en større feministisk kampsak enn retten til å være vakker «på sin måte»

  4. KULTUR

    Bokanmeldelse: Han har skrevet en skikkelig ekkel bok

  5. NORGE

    Beredskapsmor: – Noen babyer som kommer hit med abstinenser, tåler hverken lyd eller lys

  6. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: «En bolig og et hjem er rett og slett for avgjørende i livet vårt til å bli overlatt til bare markedet».