Kommentar

Seierskvinnen | Harald Stanghelle

Gro Harlem Brundtland er en omstridt fornyer som ble kronet som landsmoder. Påskeaften fyller hun 80 år.

I 1981 fikk Norge sin første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland. Da hadde hun allerede blitt kalt en «fremtidig statsleder» av The New York Times, etter sin håndtering som miljøvernminister av Bravo-ulykken. Her omgitt fra venstre av de kvinnelige statsrådene Sissel Rønbeck, Harriet Andreassen og Kari Gjesteby. Knut Snare

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Gro Harlem Brundtland ble politiker ved en tilfeldighet. Landskjent på en ulykke. Og statsminister ved en misforståelse.

Slik ble et av de mest bemerkelsesverdige politiske liv i vår etterkrigshistorie presset inn i tre korte setninger av hennes første biografer, Ingolf Håkon Teigene og Steinar Hansson.

Som datter til en av Einar Gerhardsens mest betrodde statsråder, Gudmund Harlem, var hun oppvokst i arbeiderbevegelsen. Men hun valgte et brennende engasjement som lege fremfor politikken. Og våget ikke gripe ordet i en større forsamling før hun nærmet seg de 30.

Kommentator og tidligere redaktør Harald Stanghelle Tor G. Stenersen

«Hun fikk avslag»

«Hun fikk avslag», het en lang serie med svært korte artikler som ble trykket i Arbeiderbladet i tidlige 70-år. Der ble det gitt et blikk inn i kvinneskjebner som den tids allmektige abortnemnder overkjørte. Det var som brannfakler i kampen for selvbestemt abort.

Bak disse små usignerte artiklene sto to kvinner: journalist Tone Bratteli og den unge legen Gro Harlem Brundtland. Engasjementet ble lagt merke til, og i 1974 ble hun som et politisk ubeskrevet blad ganske så sensasjonelt miljøvernminister i Trygve Brattelis regjering.

«En fremtidig statsleder», skrev The New York Times da firebarnsmoren på sitt resolutte og imponerende vis håndterte Bravo-utblåsningen i Nordsjøen. Den første store ulykken i den unge oljenasjonen Norges historie.

Og nettopp slik ble det.

Røff kritikk

I 1981 tok hun over et slitent og splittet Arbeiderparti. Med uredd entusiasme og personlig energi fornyet hun et parti som var stivnet i sin egen tilbakelagte suksess. Hun ga Arbeiderpartiet selvtilliten tilbake. For Gro Harlem Brundtland forsto bedre enn noen andre sosialdemokrater den tid hun var satt til å forme.

Kritikken mot henne kunne være røff. For drev hun ikke Ap mot Høyre? Ja, var Gro Harlem Brundtland egentlig til å stole på, hun som til og med var gift med en høyremann? Og var ikke den nye Ap-lederen mer en administrerende direktør enn en ideologisk veileder på samfunnsstien?

Slik ble det snakket om resultatorienterte Gro Harlem Brundtland. Og slett ikke uten forakt.

En fersk miljøvernminister Gro Harlem Brundtland holder pressekonferanse i Stavanger under Bravo-utblåsningen i 1977. NTB scanpix

Hverdagsreformene

Når det ved 80-årsmarkeringen kastes et blikk i bakspeilet, er det noe helt annet vi ser.

Vi ser at summen av hverdagsreformer og politiske grep åpnet opp for det likestilte Norge. Omstridte tiltak som kvotering, utvidet svangerskapspermisjon og aktiv barnehageutbygging forandret Norge.

For visst kunne kvinner delta også før Gro Harlem Brundtland satte sitt preg på politikken. Men det var på mennenes premisser. Eller på næringslivets.

Nå ble dette forandret. Det ble selvsagt at kvinner kunne ha de samme verv og stillinger som menn. Det ble aktivt lagt til rett for å kombinere jobb og barn. Arbeidsliv og samfunn måtte tilpasse seg. For reformene var grunnmurt på kvinnenes premisser.

Slik la Gro Harlem Brundtland grunnlaget for en moderne familiepolitikk. Slik forandret hun Norge. Og slik seiret hun.

Derfor er den søte vandrehistorien om guttungen som utbrøt «Mamma, kan en mann være statsminister?» da Gro Harlem Brundtland gikk av, mer enn en morsom anekdote. Den sier noe om et holdningsskifte i et helt samfunn.

Inge Grødum

Motgangens Gro

Når Gro Harlem Brundtland, den første statsminister et helt folk var på fornavn med, nå mottar tverrpolitisk hyllest, er det grunn til å minne om at få vet bedre enn henne hva motgang er. Både i politisk og personlig utgave har hun opplevd den.

For kritikken var ramsalt og nedlatende da hun som kvinnepionér erobret samfunnets fremste mannsbastion.

«Kjeftesmella fra Bygdøy», ble hun kalt, og en anti-Gro-stemning ble synliggjort gjennom klistremerker med teksten «Bli kvitt a».

Innad i arbeiderbevegelsen kunne tonen være like ubarmhjertig.

«Den dama er ikke født, hu er konstruert», utbrøt hennes forgjenger som statsminister, Odvar Nordli.

«Gro Harlem Brundtland mangler en menneskelig dimensjon. Det gjør henne livsfarlig», skrev en bitter Reiulf Steen, lederen som tapte maktkampen om Ap-tronen.

En dypt urettferdig karakteristikk. Det vet en hel nasjon etter å ha sett landsmoderens tårer når tragedier rammet. Eller hennes bunnløse åpne sorg da sønnen Jørgen tok sitt eget liv, bare 25 år gammel.

Energisk taper

Statsminister Gro Harlem Brundtland og Arbeiderparti-regjeringen tapte folkeavstemningen om EU i 1994. Seierherrene i partilederdebatten etterpå var (fra venstre) Kjell Magne Bondevik (KrF), Erik Solheim (SV) og Anne Enger Lahnstein (Sp). Ap-leder Thorbjørn Jagland til høyre. Morten Uglum

Som Ap-leder tapte Gro Harlem Brundtland viktige valg. Hun tapte også en EU-avstemning der hennes politiske sjel lå i potten. Men hun viste også at motgangen ikke er det avgjørende, men hvordan du takler den.

«Hvorfor sitter dere her og henger med hodet?» var spørsmålet hennes til utslåtte medarbeidere da hun ankom morgenmøtet etter EU-natten som endte med at Norge sa nei.

Energisk signaliserte statsministeren at her skulle det jobbes. For Gro Harlem Brundtland var aldri inne på tanken om å gjenta Trygve Brattelis bommert fra 1972 da han stilte kabinettsspørsmål til folket. Og hun hadde forlengst startet arbeidet med EØS-avtalen som skulle sikre avgjørende norske interesser hvis det ble neiflertall.

25 år senere er denne avtalen fortsatt en bærebjelke for Norges forhold til resten av Europa.

Tre merkesteiner

Det står tre ruvende merkesteiner langs Gro Harlem Brundtlands offentlige vei.

Den første er hennes innsats for å løfte kvinnene frem i samfunn og arbeidsliv.

Den andre er FN-oppdraget som leder av Verdikommisjonen for miljø og utvikling fra 1983 til 1987. I rapporten Vår felles fremtid ble begrepet «bærekraftig utvikling» lansert. Et arbeid som førte frem til det første miljøtoppmøtet i Rio i 1992.

Som leder for Verdens Helseorganisasjon WHO talte Gro Harlem Brundtland på barnas toppmøte i Johannesburg, under toppmøtet for bærekraftig utvikling i 2002. Knut Snare

Hverken rapporten eller toppmøtet løste verdens miljøproblemer, men disse ble på grundig vis satt på verdens politiske dagsorden.

Den tredje er Gro Harlem Brundtlands fem år fra 1998 som generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO). Der ble ringen sluttet for den unge legen som et kvart århundre tidligere ble politisk engasjert i kampen for kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp.

Nå brukte hun sine år som «verdens helseminister» til å utfordre mektige krefter i både sukker- og tobakksindustrien. Samtidig som sammenhengen mellom helse og fattigdom ble satt på den internasjonale dagsordenen.

Oppfylte forventninger

Det vakte enorm oppmerksomhet da Gro Harlem Brundtland i 1981 ble statsminister. På hennes første pressekonferanse stilte lederen av Stortingets presselosje, Stavanger Aftenblads Hjørdis Ånestad Tiltnes, et spørsmål som viste seg å være et frempek:

«Einar Gerhardsen ble kalt Landsfaderen. Vil du bli kalt Landsmoderen?»

Den ferske statsministeren sa seg slett ikke uvillig til å aksle den rollen. Og dagen etter sto det «Landsmoderen» over hele Dagbladets førsteside.

Det passet usedvanlig dårlig i 1981. Men så vokste hun mer og mer inn i nettopp den rollen. Og da Gro Harlem Brundtland like overraskende som velregissert gikk av som statsminister 23. oktober 1996, skrev Dagbladets uslåelige førstedame Sissel Benneche Osvold:

«Heretter må vi klare oss uten mor ... Mor har reist seg fra bordenden og bedt oss fly selv.»

Og nettopp slik måtte det bare bli.

«Jeg har hatt store forventninger til deg», sa Einar Gerhardsen til henne like før han døde i 1987. Og så fortsatte Ap-legenden: «Og du har overgått dem alle.»

Selv kunne nok Gro Harlem Brundtland replisere med å sitere seg selv:

«Alt henger sammen med alt.»

Les også:

  1. Les også

    Harald Stanghelle oppsummerer: 10 hendelser som forandret Norge

  2. Les også

    90-åringen Kåre Willoch er noe så selvmotsigende som en folkekjær ener | Harald Stanghelle

Les mer om

  1. Gro Harlem Brundtland
  2. Politikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Brundtland: – 5000 døde i Sverige. 230 i Norge. Det er ganske utrolig.

  2. DEBATT

    Klimasaken trenger en ny Gro

  3. POLITIKK

    Reiulf Steen i ny bok: Jeg hadde et intimt forhold til Gro Harlem Brundtland. Hun avviser påstanden.

  4. VERDEN

    Finland skal styres av unge kvinner. Men 34 år gamle Sanna Marin vil ikke snakke om alder.

  5. VERDEN

    Finlands nye ansikter utad vekker oppsikt: - Jeg ser frem til den dagen dette er normalt

  6. VERDEN

    Da verden var truet av pandemien, tok Gro Harlem Brundtland noen svært kontroversielle grep. Nå brukes hun som våpen av Donald Trump.