«Surrete utdeling – men riktig at Sigrid ble Årets Spellemann»

Sigrid Solbakk Raabes superår kronet med den gjeveste musikkprisen.

Det har kanskje ikke vært så lett å få det med seg, men de siste dagene har man altså bedrevet utdeling av Spellemannprisen for musikkåret 2019, kraftig på overtid. Spredt rundt i forskjellige flater og programmer hos NRK, i radio, på nett og på TV.

Et opplegg blant annet jeg kritiserte sterkt i forkant.

Hovedutdelingen på nett og NRK2 fredag ble absolutt fin, morsom, rørende og verdig, selv uten publikum i salen og med vinnere på video eller Skype. Men sendetidspunktet, på fridagen 1. mai fra klokken 13. til 16., var og er fortsatt helt håpløst. Dette burde vært sendt prime time lørdag kveld.

Kommers og kvalitet

Heldigvis surret ikke de ansvarlige bak prisutdelingen like mye da de skulle velge artist til den aller gjeveste hederen: Årets Spellemann. Spør du meg, burde det jurymøtet ha vart i omtrent ett sekund. Altså like lang tid som det tar å si navnet Sigrid.

En mer fortjent tildeling er ikke mulig å se for seg.

De siste årene har hovedkriteriet for å bli kåret til Årets Spellemann dreid mer og mer mot kommersiell suksess og artisten med høyest strømmetall på Youtube og i Spotify. En skummel utvikling for prisen, ikke minst når vi ser at de fem foregående vinnerne alle scorer høyere kommersielt enn på ren musikalsk kvalitet.

Med Sigrid får vi en vinner som fikser begge deler.

Etter å ha vært en snakkis i Norge i årevis, og kåret til BBC’ «sound of 2018», kom endelig debutalbumet Sucker Punch i mars i fjor. Interessen var voldsom, ikke minst i England, der albumet gikk inn på en oppsiktsvekkende fjerdeplass. Det er i klasse med a-ha og Kygo.

Like oppsiktsvekkende var kvaliteten på poplåtene som fyller Sucker Punch, mange av dem skapt sammen med Martin Sjølie, som for øvrig fikk fortjent produsentpris nå. For sikkerhets skyld tok Sigrid musikken ut live til knallsikre konserter, blant annet på Øyafestivalen.

Sånt blir man Årets Spellemann av.

Riktig hederspris

Hva skal man ellers si om de til sammen 27 prisene som deles ut for Spellemann 2019? At dette virkelig fremstår som et slags «alle skal få»-år, med både høyst fortjente priser og noen merkelige tildelinger.

At Erlend Ropstad ikke fikk prisen i rock, for eksempel. At Karpe fikk en fortjent pris for årets album, uten å få prisen i urban. At Signe Marie Rustad fikk en like naturlig pris som årets tekstforfatter, men blir forbigått i country. Og at Lars Reiersen (med artistnavnet Larsiveli) kåres til årets låtskriver, uten at han i det hele tatt var nominert i urban.

Noen slike underlige utslag blir det når klassejuryene vurderer og kårer sine vinnere uten å snakke sammen, selv om man naturligvis ikke kan påstå at noe her er feil. Riktig vinner av den gjeveste prisen fikk vi jo, og det at hedersprisen gikk til Oslo-Filharmonien i sitt hundrede år, er selvfølgelig svært fortjent.

Så får vi tro på en normal og bedre tidstilpasset utdeling av Spellemann neste år.

Vinnere av Spellemannprisen 2019:

• Barnemusikk: Maria Solheim og Silje Sirnes Winje
• Blues: Ledfoot
• Country: Jørund Vålandsmyr & Menigheten
• Elektronika: André Bratten
• Folkemusikk: Morgonrode
• Indie: Konradsen
• Jazz: Mats Eilertsen Trio
• Klassisk: Oslo-filharmonien
• Metal: Gaahls Wyrd
• Popgruppe: Seeb
• Popartist: Sigrid
• Rock: brenn.
• Urban: Isah
• Viser: Frida Ånnevik
• Åpen klasse: Erlend Apneseth Trio & Frode Haltli
• Samtid: BIT20 Ensemble, Trond Madsen, Kjetil Møster og Jørgen Træen
• Tonos komponistpris: Helge Iberg
• Tekstforfatter: Silje Marie Rustad
• Produsent: Martin Sjølie
• Musikkvideo: Anne of the North (regissør Noah Lee)
• Låtskriver: Lars Reiersen (Larsiveli)
• Gjennombrudd: Isah
• Album: Karpe: SAS Plus / SAS Pussy
• Låt: Ruben: «Lay By Me»
• Internasjonale suksess: Lise Davidsen
• Hederspris: Oslo-Filharmonien
• Årets Spellemann: Sigrid