Kommentar

Innestengt med sin verste venn | Linnéa Myhre

Bak lukkede dører i koronakrisen kan spiseforstyrrelser, selvskading, angst og rusproblemer vokse til uante størrelser.

Det moderne samfunnet er konstruert for at vi skal kunne møtes utenfor hjemmet, sosialisere og bevege oss. Få fri fra eget hode. Luft og dagslys, kanskje en klem, skriver Linnéa Myhre. Åge Peterson

  • Linnéa Myhre
    Forfatter og blogger

Det var sikkert sagt i beste mening, men hårene på ryggen min reiste seg da psykologer tidlig i krisen anbefalte folk «å kose seg litt ekstra». At vi fortjente det i denne perioden.

Hele nasjonen var på dette tidspunktet på vei inn i et uvisst antall uker med sosial distanse og unntakstilstand. Når kloke mennesker gir deg tillatelse til å kaste hverdagsplikter og -rutiner ut vinduet og trøste seg «ekstra», er det nok positivt for mange. Litt frihet bak de stengte dørene.

For andre kan denne tillatelsen og «friheten» være starten på en nedadgående spiral. Det noen kaller trøst, kan også være ensbetydende med selvskading eller annen tvangsmessig adferd og rus.

Hva gjør isolasjonen med oss?

Nærmere en million nordmenn bor alene. Mange av disse sliter eller har tidligere slitt med psykiske lidelser, eller helseplager. En rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2018 viser at de vanligste lidelsene blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser.

Hos barn og unge topper angst, adferdsforstyrrelser og affektive lidelser statistikken. Isolasjonen gjør det ikke bedre, og faren for at nye eller gamle symptomer melder seg, er stor.

Etter SARS-epidemien i 2003 ble det gjort mye forskning på de psykiske konsekvensene for mennesker i langvarige karantener og isolasjon. Resultatet var økte symptomer på psykologisk stress, som depresjon, irritabilitet, søvnmangel og mer sinne. Jo lenger karantene varer, jo større risiko for varige mén, kunne forskerne slå fast i studien publisert i det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet.

Linnéa Myhre er forfatter, blogger, og skriver i Aftenposten. AFTENPOSTEN

Selvskading som trøst

Mennesker takler vanskelige følelser på ulike måter. Mange søker trøst. Trøst i form av for eksempel for mye mat eller alkohol. Mer gambling eller nettshopping. Fri flyt av piller eller kutt på underarmene.

Det er fristende å ty til unnskyldninger for å opprettholde destruktive mønstre. Dårlige vaner vi tyr til når det røyner på, og livet blir vanskelig å håndtere.

I den vanlige hverdagen kan distraksjonen være til hjelp. Å gå på jobb eller skole kan gi en pause fra det vonde. Å treffe kolleger eller venner gir mindre rom for å grave seg ned i mørket.

Det moderne samfunnet er konstruert for at vi skal kunne møtes utenfor hjemmet, sosialisere og bevege oss. Få fri fra eget hode. Luft og dagslys, kanskje en klem.

Les også

Usikkerhet på ubestemt tid | Knut Olav Åmås

Uten mulighet til å rømme

For dem som bor alene er utfordringen med å avstå fra samfunnet slik vi kjenner det ekstra belastende. Ingen å klemme, ingen å kjede seg med. Ingen å irritere seg over i den andre enden av rommet. For dem som allerede har mental bagasje i sekken, kan konsekvensene av perioden vi er inne i være livsfarlige.

Å være innestengt med sin verste venn – enten det er alkoholen, maten eller seg selv, uten mulighet for å rømme, kan velte alt.

En fersk undersøkelse fra Spiseforstyrrelsesforeningen viser at mange pasienter og pårørende av mennesker med spiseforstyrrelser har opplevd tilbakefall og tap av kontroll etter at korona-krisen inntraff. Forandring i behandlingstilbud og utrygge rammer sender mange pasienter flere skritt tilbake i prosessen. Mange pårørende melder om at de er redde for at den de er pårørende til, kommer til å dø.

Ressurser rett ut av vinduet

Mangelen på en sluttdato for krisen gjør det vanskelig å holde ut, særlig hvis den psykiske helsen hangler. Er man alene, føles det raskt håpløst. Ekstra håpløst er det for alle som allerede vet hvilken belastning og prosess det kan være å søke hjelp. Bare tanken på å banke på en dør kan gjøre en sykere. Spesielt om man tidligere har opplevd at ingen har åpnet.

I mai 2019 gjorde Psykologforeningen en undersøkelse blant nærmere to og et halvt tusen psykologer som jobber i psykisk helsevern. Resultatene viste at hver fjerde pasient ikke får timer ofte nok til at behandlingen virker, mens hver femte behandling blir avsluttet før pasienten er ferdigbehandlet.

Dette for å ta inn nye pasienter og forhindre avslag.

Ressurser rett ut vinduet for å hjelpe flere med ressurser de ikke har.

Les også

Øyets sult – om å se hverandre i øynene | Finn Skårderud

Kom tilbake når såret revner

Psykiske lidelser kan være like usynlige som virus. Mytene om det motsatte lever imidlertid fortsatt i helsevesenet, og tiltakene for å ta imot og hjelpe denne gruppen har vi ventet på lenge. For lenge.

Senest i januar innrømmet helseminister Bent Høie at hans egen gylne regel om større vekst i psykisk helsevern enn i somatikken, ikke er fulgt. Da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst, viste Norsk psykologforening i et innspill til helse- og omsorgskomiteen til at kostnadsveksten i somatikken er fem ganger høyere enn i psykisk helsevern.

På grunn av den lave kapasiteten pågår det brannslukking i helsevesenet. Selvfølgelig skal de sy igjen såret ditt. Men selv om du trenger ti sting, kan de ofte bare tilby ett. Så får du heller komme tilbake når det revner. Men da må du mest sannsynlig stille deg i kø allerede nå.

På bekostning av egen helse

Helsevesenet har gjort en fantastisk jobb med å håndtere de somatiske konsekvensene av viruset. Men samtidig som døds- og smittetall faller, og samfunnet sakte, men sikkert løsner opp, er det nå det for mange begynner for alvor.

Høie har hatt mer enn nok med koronasyke, barn, russ og folk i risikogruppen denne våren. Men viruset har også satt alvorlige spor hos mange av dem som aldri fikk det.

Flere enn noen gang kommer til å trenge hjelp med å komme seg opp igjen fra det mentale mørket. Menneskene som på bekostning av sin egne psykiske helse satt inne, og bidro i dugnaden for at færre skulle bli smittet.

Jeg skulle ønske psykologene hadde sagt det motsatte helt fra starten av: Nå må vi jobbe for å bevare vår psykiske helse. Jeg håper bare at helsevesenet er forberedt på å ta imot den gruppen som ikke greide det. For den kan bli av betydelig størrelse.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Psykisk helsevern
  3. Aftenposten Lørdag
  4. Lørdagsspaltisten

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Digital psykologi redder oss i motgangens tid

  2. KRONIKK

    Alvorlig psykisk syke skal ikke være i fengsel

  3. DEBATT

    Vi kan ikke beskytte de eldre til døde

  4. VERDEN

    Korona har ført til nedstengninger, isolasjon og økonomisk nedgang. Hva gjør det med psyken vår?

  5. NORGE

    Dagens pressekonferanse oppsummert: Hytteforbud, vitnemål og online fastlege

  6. SID

    Denne tiden kan være ekstra tung for enkelte unge mennesker