Kommentar

Skrem ikke vettet av folk. Skrem dem inn i vettet. | Kjetil Rolness

Koronakrisen er også en fakta- og informasjonskrise. Nå må vi flate ut kurven.

Åge Peterson (illustrasjon)

  • Kjetil Rolness
    sosiolog og skribent

Når begynte jeg virkelig å føle alvoret i koronakrisen?

Da jeg for to uker siden så et TV-intervju med CEPI-direktør Richard Hatchett, mannen med verdens viktigste jobb akkurat nå: Å lede det internasjonale arbeidet for å lage en koronavaksine.

Han snakket lavmælt, og veiet hvert ord. Likevel sammenlignet han med spanskesyken for hundre år siden. Og trakk analogien til krig. Vi må mobilisere som vi gjorde under andre verdenskrig.

En voldsom metafor. Den nøkterne avleveringen fikk budskapet til å lyde desto mer skremmende.

Så leste jeg om spanskesyken, og fikk litt sjokk – også over hullet i egen historiekunnskap. Mellom 50 og 100 millioner døde. Flere enn i første og andre verdenskrig tilsammen. Gud hjelpe oss alle.

Les også

Alt om koronaviruset: Spredning, symptomer, siste saker, spørsmål og svar.

Skrekk

Og når begynte jeg å føle avsmak for krigsmetaforer og skremmebilder?

Da jeg så Debatten på NRK tirsdag. En lege på Rikshospitalet med doktorgrad om uheldig medisinbruk blant eldre, opptrådte som pandemiekspert. Hun manet frem bildet av 1940. Blücher har allerede passert, uten at et skudd er løsnet! Myndighetene sover, og skjuler sannheten om en invasjon helt ute av kontroll.

Mange av påstandene var gale, omtrentlige eller spekulative. Fredrik Solvang lot likevel den alternative eksperten holde på uimotsagt i en drøy halvtime. Han la ordet «pest» i munnen på henne, og anslo selv 150.000 døde i Norge, basert på misforståtte italienske tall. Det var ren skrekkpropaganda i NRK-regi.

Og den virket. «Har du ikke panikk, bør du få det nå!», lød omkvedet på sosiale medier. Dagen etterpå kunne Solvang lage et nytt program om gårsdagens program, med henslengt selvkritikk og koselig stemning i studio.

Kjetil Rolness er lørdagsspaltist i Aftenposten. Jan T. Espedal

Ingen grunn til panikk

Men hva sier dagsrapportene fra Folkehelseinstituttet (FHI)? Ennå ingenting som gir grunn til panikk. På torsdag var 102 innlagt, 24 på intensiven. Syv døde. Tallet vil stige, trolig mye. Og lenge før vi kommer til 1000 vil dommedagsstemningen senke seg over landet. Ingen vil huske at like mange nordmenn dør av vanlig influensa hvert år, uten at noen reagerer.

Det gjør man heller ikke i Italia, der 68.000 mistet livet av influensa i vintersesongene fra 2013/14 til 2016/17. Det ekstreme tallet skyldes at landet har mange eldre og skrøpelige, noe som også driver opp dødstallene for korona.

99 prosent av ofrene hadde allerede diagnoser (høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom) og mange røyket. Det er også en faktor i Kina, der 65 prosent av de eldre røyker.

Hvordan skal erfaringene fra disse landene kunne overføres til Norge, der folk er friskere, røyker mindre og har bedre helsetilbud? Vi fikk nettopp vite snittalderen til de døde i Norge: 89 år. I Tyskland forteller en virolog som har møtt hundre koronasmittede, at samtlige døde var blant de eldste og sykeste. Mange hadde uansett ikke lenge igjen. Og: «Det kan hende at vi i år 2020 tilsammen ikke får flere dødsfall enn i et hvilket som helst år.»

Les også

Dette tallet avgjør når Norge går over i en helt ny fase i kampen mot koronaviruset

Den farlige luften

Så hva skal man tro? Når risikobildet spenner fra undergang til fortsatt normalitet? Og hvem skal man tro på? Hvilke leger skal man tro på?

Preben Aavitsland ved FHI har flere ganger forklart at dødsraten i Italia ikke kan brukes, fordi landet har testet få og bare de mest alvorlig rammede. Likevel fortsetter en av landets mest kjente leger, Mats Gilbert, å vise til den «uhyggelige» dødeligheten på sju prosent. Uten å skjønne at nevneren i brøken er for lav. Journalister skjønner det heller ikke. Dermed spres desinformasjonen videre til befolkningen.

Og la oss spole litt tilbake i tid: «Derfor trenger du ikke bekymre deg over Wuhan-viruset» lød tittelen i Aftenposten 31. januar. Viruset var «ikke spesielt farlig», ifølge Folkehelseinstituttet. Kjendislegen Washim Zahid uttalte at «innen midten av mars snakker vi nok ikke om dette lenger.»

Nå er det midten av mars, og vi snakker ikke om annet. Zahid er litt mer bekymret, men likevel optimist, av flere gode grunner. Men så sier han at korona ikke overføres via luftsmitte, men dråpesmitte. Det samme skriver Aftenposten: Ingen kvalitetsgodkjente studier har vist at viruset smitter gjennom luften.

Men Michael Osterholm, en av USA fremste eksperter på smittsomme sykdommer, sier at å stoppe et virus er som å stoppe vinden. Fordi ørsmå dråper henger i luften. Slik støv henger i luften, og vi ser det når sollyset kommer inn vinduet. Håndvask holder ikke for å forebygge korona. Du kan bli smittet av en person som ikke merker symptomer, men likevel har svelget fullt av virus, og puster i nærheten av deg.

Les også

«Journalistikk koster. Også når koronaen rammer», skriver sjefredaktør Trine Eilertsen

Skadelige tiltak

Ble du skremt nå? «My job is not to scare you out of your wits, but to scare you into your wits», sier Osterholm. Folk må bli så redde at de holder sosial avstand og oppsøker informasjon – hos offisielle, anerkjente kilder. Og disse må være tydelig på hva som gjør – og ikke gjør – en forskjell.

Osterholm har ingen tro på å stenge grenser eller skoler. Han advarer også mot drastiske tiltak som gjør mer skade enn nytte.

Det er her debatten nå må komme. Tøffe, ubehagelige prioriteringer gjøres i helsevesenet hver dag. Staten sier nei til kreftmedisiner, om prisen er for høy. Men nå stopper vi hjulene på norsk økonomi for å oppnå en ørliten senkning av dødsrisikoen hos allerede syke 80- og 90-åringer.

Kostnadene kan bli enorme – også menneskelig sett. Helseutgiftene utgjør 10 prosent av BNP, nasjonens samlede inntekter. Økonomer har anslått at nedstengningen senker verdiskapingen med 10 milliarder kroner i uken. Det betyr 1 milliard mindre til helse, hver uke.

Tross oljefondet – hva slags konsekvenser vil dette få på sikt, i økt lidelse og flere dødsfall?

Les mer om

  1. Virus
  2. Influensa
  3. Lørdagsspaltisten
  4. Koronaviruset
  5. Aftenposten Lørdag
  6. Folkehelseinstituttet
  7. NRK

Relevante artikler

  1. NORGE

    Koronaviruset sprer seg over hele verden. Er det egentlig så farlig?

  2. NORGE

    I denne klassen var 23 av 27 elever borte

  3. HISTORIE

    Pandemier: Dette er noen av historiens mest omtalte

  4. VERDEN

    Funn i Kina tyder på at menn er mer korona-utsatt enn kvinner. Men tallene kan ha en enkel forklaring.

  5. NORGE

    Dette er lesernes koronaspørsmål

  6. NORGE

    Professor og virusekspert advarer mot koronahysteri: – Folk blir irrasjonelle og egoistiske