Den ene setningen | Anita Krohn Traaseth

Hvilken setning glemmer du aldri, hvem sa den til deg, og hva har den betydd?

Alle sier vi jo ting vi ikke burde ha sagt, uten å vite hvilke konsekvenser enkelte setninger vi slenger ut, kan få for andre, skriver Anita Krohn Traaseth.
  • Anita Krohn Traaseth
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Setninger, spesielt de som forteller oss at vi ikke er gode nok, har en egen evne til å forbli følgesvenner. Disse setningene husker vi bedre da de ofte er knyttet til følelsesbetonte situasjoner og ligger godt lagret i minnesenteret i hjernen.

De aller første setningene som setter seg i langtidsminnet, oppstår ofte i barndommen. Da en tante kommenterte at du var tykk som seksåring, eller en bestemor sa at du kan bli hva du vil her i livet som 12-åring. Eller setningene vi hører som voksne. Som beskjeden om alvorlig sykdom. At partneren din har funnet en annen, eller beskjeden om at du fikk drømmejobben.

Les hele saken med abonnement