Teatrene må åpne dørene, selv om det er risikabelt

Frigruppen Feil Teater reiser rundt til bakgårder for å underholde Oslos befolkning. Nå bør også de store teatrene være med ut og leke.

Patrick Stenseth leker seg gjennom bakgården som kongelig tyrann i Feil Teaters «Det historiske slaget om bakgården». I bakgrunnen: Amanda Hedvig Strand.
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Det er mandag ettermiddag i en bakgård i Pilestredet, og borettslagets barn har samlet seg på gressplenen. Det er ikke tid for vanlig lek. De skal få besøk av et teater. Og hvilket bakgårdsshow! En ond, kjønnsforvirret konge, to raringer med en lirekasse og en jente på sparkesykkel som har superkrefter nok til å redde bakgården fra slottsutbygging.

Etter premieren for én uke siden har Feil Teater spilt i bakgårder hver eneste dag. Behovet for «live» scenekunst virker umettelig, men inntjeningen går ikke like varmt som bestillingstelefonen. Bakgårdspublikumet vippser penger, og gjøglertruppen på fem sitter igjen med alt mellom 850 til 3000 kroner etter endt forestilling.

Les hele saken med abonnement