Maria Kjos Fonn: «Toni Morrison viste hvordan kollektive traumer er levende i generasjoner»
Da jeg som tenåring leste min første roman av nobelprisvinneren Toni Morrison, gjorde den et inntrykk som skulle forandre livet mitt.
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.
Det er en kvinnestemme som går som et refreng i romanen, hun heter
L, et akronym for Love. Med et klokt kjærlighetsfullt blikk på unge kvinner som ikke var helt i vater, ga meg trøst og følelsen av å bli holdt – mens verden ble stadig mer ustø under føttene mine.
Slik hun gjorde det for generasjoner av andre lesere, med den måten hun beskrev, løftet frem og ga mening og verdighet til svart historie i USA.
Les hele saken med abonnement
