Kommentar

Folkets bibliotek | Erling Dokk Holm

Deichmans nye hovedbibliotek i Oslo oppfyller alle idealer om hva et moderne bibliotek kan være. Nå endres Bjørvikas karakter en gang for alle.

Lund Hagem og Atelier Oslo som har tegnet Deichman Bjørvika, viser at deres arkitektur gjør andre arkitekters arbeid enda bedre, skriver Erling Dokk Holm. Dan P. Neegaard

  • Erling Dokk Holm
    Førsteamanuensis ved NMBU
  • Deichman Bjørvika åpner for publikum tordag 18. juni etter en åpningsseremoni klokken 17.00.

Hva slags bygning er egentlig nye Deichman – sett utenfra?

Den er ikke gjenkjennelig som kontorbygg, som klassisk bygård eller noe annet vi har vendt blikket og tanken til. Det som kjennetegner bygningens ytre, er at det både er førsteetasjen og den øverste etasjen som skilter med størst areal.

Slik lager de en form som bryter med alle andre bygninger i byen.

Den øverste etasjen som krager ut har, nå som bygningen er ferdigstilt, en åpenbart mening: Siktlinjen fra plassen utenfor Østbanehallens sørside blir ikke forstyrret. Sitter man der og tar en kaffe, blir Operaen finere enn noensinne.

Sitter man i den øverste etasjen og tar en kaffe, blir Operaen finere enn noensinne. Håkon Mosvold Larsen

Når lysene tennes inne i bygningen, og mørket senker seg over by og bok, da våkner nye Deichman. Dan P. Neegaard

Beskyttelsen av denne siktlinjen lå inne i selve reguleringen av tomten. Og akkurat her er vi ved en vesentlighet. Mange har klaget over at Operaen er bygget inn. Nå opplever vi tvert imot at Deichman Bjørvika skaper en trasé for blikket, en trasé som fremhever Operaen og Snøhettas dypt originale og vakre bidrag til landets hovedstad.

Lund Hagem og Atelier Oslo, som har tegnet Deichman, viser at deres arkitektur gjør andre arkitekters arbeid enda bedre. Denne bygningen er en knadd koss, og den er knadd for å gjøre byrommene bedre. Selv overlever den også knaingen, den er kledd i en nøytral og beskjeden melkehvit fasade, med stående paneler, og tar liten plass.

Men når lysene tennes inne i bygningen, og mørket senker seg over by og bok, da våkner nye Deichman. Da er beskjedenheten borte, da får den varme og åpenhet.

Bygningen lager en visuell harmonisk forbindelse mellom den gamle Østbanehallen og det nye biblioteket. Hans O. Torgersen

Bjørvika begynner å bli ferdig. Nye Deichman til venstre, Operaen i midten og Munchmuseet til høyre. PAUL KLEIVEN

Plassen mellom biblioteket og Operaen er utrustet med skulpturen «Skapning fra Iddefjord» av den amerikanske kunstneren Martin Puryear. HEIKO JUNGE

Les også

Slik ser det ut inne i nye Deichman

Byrom som humaniserer omgivelsene

Som en av tre bygninger av som ligger etter hverandre på sørsiden av Dronning Eufemias gate, skulle Deichman Bjørvika være det som fikk i oppgave å sluttføre plassen mellom Operaen og Oslo S.

Denne plassen, som poengtert nok heter Anne-Cath. Vestlys plass, er et lite intimt og solfylt bytorg med et vannspeil, utrustet med skulpturen «Skapning fra Iddefjord» av den amerikanske kunstneren Martin Puryear.

Erling Dokk Holm kommenterer byutvikling og arkitektur i Aftenposten. AFTENPOSTEN

Takket være en god jury som så hvilke løsninger arkitektkontorene Lund Hagen og Atelier Oslo fremmet, samt en god plan- og bygningsetat, har Deichman Bjørvika skapt et byrom som humaniserer omgivelsene. Det letter det noe massive trykket i Bjørvika og føyer nabobygget Operaen inn i byens rytme.

Bygningen lager en visuell harmonisk forbindelse mellom den gamle Østbanehallen og det nye biblioteket.

På denne måten blir selve essensen i Deichman hevet opp til allment skue; ikke bare er det nye hovedbiblioteket til for lesning, refleksjon og læring, men også et offentlig rom. Deichman gjør Bjørvika mer folksomt, intenst og relevant.

Tre lyssjakter går hele veien opp gjennom bygningen, og skaper opplevelse av bredde og dybde i hver etasje. Taket er et såkalt foldetak og demonstrerer hvordan betong kan skape en nesten påtrengende skjønnhet. Dan P. Neegaard

Les også

135 tonn kunst avduket utenfor Deichman Bjørvika

Rom og himmel

Det føles som et privilegium å tre inn i denne bygningen. De indre rommene er digre og gir deg plass. Tre lyssjakter går hele veien opp gjennom bygningen og skaper opplevelse av bredde og dybde i hver etasje. Det skjer gjennom at lyset slår inn fra oven og nærmest presser seg ut i rommene.

Taket er bygningens kanskje vakreste enkeltelement. Det er et såkalt foldetak og demonstrerer hvordan betong kan skape en nesten påtrengende skjønnhet. Førsteetasjen er utformet for å ta inn i seg de besøkende med en uformell eleganse, her er det også kafé og resepsjon. Oppover i etasjene er rommene utformet for lesing og rolig vandring. Og ikke minst for å bare nyte utsikten og fjordlandskapet.

At vi her har et av landets fineste steder for den som vil lese en god bok, er en underdrivelse. Ellers har bygningen også en raus kjelleretasje med blant annet kinosal og scene.

Materialvalget – lys og pusset betong – gir sammen med lyssjaktene en letthet til bygningen, som gjør at den også som betongkonstruksjon er verdt å studere. Detaljene i støpearbeidene vitner om at kvaliteten på håndverkerne og prosjektledelsen har vært høy.

Scenario interiørarkitekter har hatt hovedansvaret for interiøret, og de har åpenbart fungert godt sammen med husarkitektene. Som alt annet ved bygningene er det ikke staffasje og glimmer som sitter sitt preg, men heller hverdagslige gode møbler og interiører som gjør lesing og opphold til en normal aktivitet.

Scenario interiørarkitekter har hatt hovedansvaret for interiøret, og de har åpenbart fungert godt sammen med husarkitektene. Dan P. Neegaard

Dan P. Neegaard

Dan P. Neegaard

Carl Deichmans fine arv

En av opplysningstidens mest interessante skikkelser i Norge var forretningsmannen og embetsmannen Carl Deichman. I 1780 testamenterte han sin samling på 6000 bøker til Christiania by, og fem år senere åpnet byens første folkebibliotek.

I våre dager snakker vi om delingsøkonomi. Folkebiblioteket realiserte den ideen for 235 år siden.

Mange av oss har derfor Carl Deichman høyt på listen over mennesker vi beundrer. For egen del kan derfor en kommentar om et nytt bibliotek bli påvirket av denne takknemlighetsgjelden (men neppe mitt ubetalte styreverv i støtteforeningen Deichmans venner, som er en ideell organisasjon for å styrke folkebibliotekets rolle i Oslo).

Disse rommene er laget for alle oss. Dan P. Neegaard

Heldigvis finnes det rene objektive størrelser som kan avgjøre om et nytt bibliotek også er et godt bibliotek, og det er besøkstallet. Det viser seg å være noe tilnærmet en allmenn lov; hver gang man bygger et nytt bibliotek, gir det sentral plassering, god arkitektur og vide åpningstider, blir besøket høyere enn hva det gamle biblioteket kunne skilte med.

Derfor vil det nye Deichman i Bjørvika ganske sikkert få økt besøk og stor popularitet.

Innholdsmessig er Deichman Bjørvika mer enn et klassisk bibliotek. De senere tiår har bibliotekenes repertoar blitt større, nå tilbyr de også kursvirksomhet, foredrag og lignende. Disse tilbudene ta rimidlertid ikke overhånd, bygningen er først og fremst et palass for møtet mellom bøker og mennesker.

De færreste av oss har gedigne boliger oppført i overdådige materialer og utrustet med store biblioteker. Og vi trenger det heller ikke. Vi har Deichman Bjørvika. Disse rommene er laget for alle oss.

Dan P. Neegaard

Dan P. Neegaard

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Bibliotek
  2. Byutvikling
  3. Bjørvika
  4. Operaen
  5. Arkitektur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Tre byråd med ulik politisk farge har båret frem nye Deichman. Det forplikter.

  2. OSLOBY

    Se bildene fra innsiden av nye Deicman

  3. KOMMENTAR

    Erling Dokk Holm: Dette torget i utskjelte Bjørvika, er en urban velsignelse

  4. KOMMENTAR

    Maren Ørstavik: «Norge er en kunstnerisk mellomstasjon. Hvordan kom vi dit?»

  5. KOMMENTAR

    Slipp massene inn i palasset

  6. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: Forandring krever forskning og fakta