Kommentar

Også transbevegelsen må tåle debatt | Ingunn Økland

Amerikanske studenter undergraver egen sak når de nå aksjonerer mot en professor som er kritisk til kjønnskorrigerende behandling.

Studenter ved University of the Arts i Philadelphia, USA, vil bli kvitt professor Camille Paglia. Wikipedia

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Camille Paglia har alltid vært en provokatør. Den amerikanske professoren kaller seg selv «transgender» og har skrevet banebrytende bøker om kjønn og kultur. Hun begynte å kle seg som gutt allerede da hun var barn på 1950-tallet.

Man skulle kanskje tro at Paglia ville være et forbilde for LGBT-bevegelsen, men nå er det den hun provoserer. I hvert fall har studenter ved University of the Arts i Philadelphia laget et opprop der de krever henne «fjernet» og erstattet av «en farget queerperson». De mener hun spotter transpersoner og overlevere etter seksuelle overgrep.

Bare et ungdomsopprør?

Misnøyen med Camille Paglia har bygget seg opp over tid. Hun har lenge hevdet at LGBT-bevegelsen er et motepreget ungdomsopprør, og hun advarer mot helserisikoen ved harmonbehandling og kirurgiske inngrep.

Den siste tiden har Paglia dessuten uttalt seg negativt om metoo, som hun mener er preget av en tåpelig offerkultur. At hun blir beundret av den canadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson gjør henne ikke mindre kontroversiell.

De nye moralistene

Oppropet føyer seg inn i et nedslående mønster: Især ved amerikanske og engelske læresteder har studentene fått for vane å ville renske ut holdninger de mener er moralsk forkastelige.

Kravene kommer fra minoritetsgrupper som ofte er både sårbare og selvbevisste. De vil ha beskyttelse mot lærere, tekster eller tradisjoner som virker støtende. Til og med byster og statuer av historiske personer er blitt gjenstand for aksjoner.

Oppropet mot Paglia er av spesiell interesse fordi det kommer på et tidspunkt da hennes posisjon vinner gehør i nye kretser. Eller rettere sagt: Flere våger nå å lufte synspunkter som ligner på hennes.

Inntil nylig har det nærmest vært tabu å kritisere den medisinske behandlingen av transpersoner. Man har fryktet at kritikken kunne legge sten til byrde for en allerede utsatt gruppe.

Marvin Halleraker / e-mail

Legene tviler

Det er særlig representanter for legestanden som nå gir uttrykk for tvil og anfektelser ved behandlingsopplegg de selv har utviklet. Uroen i det kliniske miljøet er knyttet til den eksplosjonsartede økningen i antallet ungdommer – og særlig jenter – som ønsker kjønnskorrigerende behandling.

Nylig ble det kjent at fem leger har sagt opp jobben ved The Tavistock Centre i London, en statlig spesialisttjeneste for transseksualisme. Legene mener den medisinske behandlingen av ungdommene er etisk uforsvarlig og at veksten i såkalt kjønnsdysfori ofte skyldes andre forhold enn et reelt behov for kjønnsskifte. De stiller seg også tvilende til effekten av operasjonene, en av dem forandret mening etter å ha møtt en pasient som ønsket å bli korrigert tilbake til sitt biologiske kjønn.

Fra 94 til 2519 på åtte år

I 2010 ble 94 ungdommer henvist til klinikken i London, i 2018 hadde tallet steget til 2519. Den yngste pasienten var tre år.

En lignende utvikling har fått Rikshospitalet til å skjerpe vilkårene for henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), som er Norges ledende fagmiljø.

I fjor vår skrev to av legene en kronikk i Aftenposten der de forklarte sykehusets nye retningslinjer. Klinikksjef Kim Alexander Tønseth og overlege Anne Wæhre forteller at de ikke vet hva som er grunnen til økningen blant jentene – diskusjonen har «frem til nå har vært fraværende i Norge».

Kronikken utløste en debatt som ble fulgt opp på et seminar i Oslo. Norske, danske, nederlandske og svenske leger presenterte sine behandlingsopplegg. Nesten alle sammen fortalte at de var blitt stadig mer restriktive med å gi hormonbehandling og kirurgi. De søkte nye svar – psykologiske og sosiale – på veksten i kjønnsdysfori blant ungdom.

En respektfull debatt

Jeg lyttet til dem med nettopp Camille Paglia i bakhodet. På en dannet og respektfull måte sa disse legene noe av det samme som den flåkjeftede professoren har sagt i flere år.

Den offentlige debatten er tydeligvis på vei – om LGBT-bevegelsen vil eller ei. Når den får flere deltagere fra ulike miljøer, kan det skape større kunnskap og mer nyanserte behandlingsformer. På sikt vil det kunne komme LGBT-bevegelsen til gode.

Støtte til Paglia

Uansett får man ikke stanset debatten ved forsøksvis å kneble Camille Paglia. Hun har dessuten universitetsledelsen i ryggen. Skolens president viser ganske enkelt til hennes akademiske frihet og Paglias støttespillere har laget et opprop som fredag ettermiddag hadde seks ganger så mange underskrifter (7900) som det opprinnelige oppropet mot henne.

Helt i tråd med sin frekke stil har Paglia karakterisert studentaksjonen som et stunt uten akademisk tyngde eller betydning. Hun mistenker at de involverte «ikke leser bøker (jeg har skrevet åtte), men henter informasjon fra rotete sosiale medier».

Et mer dempet tonefall brer om seg i transdebatten, men ingen må vente at den gamle provokatøren skal bidra til det.

  1. Les også

    Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie? | Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth

  2. Les også

    Kravet om «trigger warnings» er den nye overfølsomheten

  3. Les også

    Det er gammeldags å skjære i friske kropper | Ingunn Økland

  4. Les også

    Emokratiet

Les mer om

  1. LHBT
  2. Helsepolitikk
  3. Akademia

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sensurspøkelset viser seg for åpen scene. Jordan B. Peterson vil bli fjernet fra mange fora fremover.

  2. NORGE

    Strid om nye retningslinjer for transpersoner. Uforsvarlig, sier FHI. FHI har misforstått, svarer helsedirektøren.

  3. KULTUR

    Forfatterne bak «Harry Potter» og «The Handmaid’s Tale» mener det er blitt umulig å si noe kontroversielt

  4. KULTUR

    Kritiserer transbevegelsen, antirasister og #metoo: Douglas Murray tar ledelsen i kulturkrigen.

  5. A-MAGASINET

    KVINNEKAMPEN

  6. KRONIKK

    Aftenpodden er skuffet over norske akademikere. Kanskje de bør lete utenfor sin egen, lille krets?