Medierevisjonen: Faktisk ikke fasit | Jan Arild Snoen

For en drøy måned siden ble faktasjekksamarbeidet mellom fire store, norske medier – faktisk.no – lansert. Mottagelsen har vært blandet.

Noe av kritikken kommer fra dem som er uenig i at en påstand som passer med deres eget syn, blir stemplet som feil av faktisk-redaksjonen. Jeg har drevet med mediekritikk i mer enn ti år. Det er aldri populært å bli tatt i feil, selv om «synderne» reagerer svært ulikt. Men det er populært at andre tas i feil.

Jeg hadde trodd at skadefryden over at motstanderne ble «tatt» ville dominere, men isteden har vi fått mye forsvar for egne utsagn og standpunkter.

Noe av dette skyldes at faktadiskusjoner gjerne koker ned til småplukk og krangel rundt definisjoner, som at Jonas Gahr Støre sa at veksten i nye jobber har gått ned under denne regjeringen, mens han mente veksten i totalt antall jobber. Den slapp han unna med. Han møtte også velvilje for sin påstand om at sysselsettingen har gått ned, noe Høyre repliserte var feil, siden det er flere sysselsatte nå enn da regjeringen tok over, mens det han mente å si var sysselsettingsandelen.

Dommens premisser

I slike og mange andre saker er det ikke viktig hva slags «karakter» som settes. Det tar lett fokus vekk fra det som er viktig, den dokumentasjonen som faktisk.no frembringer og drøftingen av premissene for «dommen». Men leserne etterspør et slikt enkelt stempel – feil eller sant, og også utenlandske faktasjekkere gir dem det de vil ha. Faktisk.no forsøker å komme rundt problemet ved å bruke uttrykket «delvis» og noen ganger å bruke karakteren «faktisk ikke sikkert». Det er lurt.

Noen ganger er det helt klare feil som blir påpekt, som når Siv Jensen sier at regjeringen ikke har fått kritikk for oljepengebruken, når Trygve Slagsvold Vedum snakker om tidenes oppbygging av byråkrati i Oslo, eller når Trond Giske påstår at for hver ny privatskole legges det ned en offentlig.

Ingen fasit

Kritikere innvender også at faktisk.no oppkaster seg til overdommere, mens de selv ikke er nøytrale. Selv har jeg ikke konstatert noen systematisk skjevhet i gjennomgangen, men flere av sakene som er omtalt er langt fra glassklare, og det er mulig for fornuftige mennesker å være uenige om vurderingen.

Akkurat som de fleste andre journalister tilstreber redaksjonen objektivitet, men uten å alltid oppnå dette. Faktisk.no er ingen fasit og bør ikke behandles som det.

En kritikk som jeg har mer sansen for, er at nettstedet i større grad kunne ta for seg store medier, mens hovedvekten hittil har vært på politikere. I oppkjøringen til et valg er dette naturlig, men etter valget ville det være klokt å gjøre mer sjekk av de store mediene. Og selv om det er viktig å ta for seg også nisjemediene, er det påfallende at faktisk.no har sjekket Human Rights Service like mange ganger som alle store medier til sammen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les flere saker av Jan Arild Snoen: