Debatt

Det er avgjørende å være til stede på skolen | Kaare Skagen

  • Kaare Skagen, professor i pedagogikk, Høgskolen i Oslo og Akershus
Elevene har ikke full oversikt over sin egen kunnskapsutvikling. Det er fordi de fortsatt er elever, og derfor får de velutdannede lektorer og lærere til å hjelpe seg, skriver Kaare Skagen.

Fravær av lærerautoritet og struktur leder store elevgrupper ut av læring og skoleprestasjoner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten skriver fagpedagogene Glenn-Egil Torgersen og Herner Sæverot at de nye fraværsreglene i videregående skole springer ut av en giftig pedagogikk fra 1800-tallet, og vil omskape elevene til tilpasningsdyktige, kuede arbeidsmaur. I samfunnet vil fraværsreglene kunne føre til mer hjemmeundervisning og privatskoler, ja og så revolusjoner og samfunnsfall.

Kaare Skagen.

Forskningsfundamentalister

De to fagpedagogene heiser opp prinsippet om «ansvar for egen læring», men fremstår selv som forskningsfundamentalister. I virkeligheten er deres trossetninger om antiautoritær pedagogikk et gjenopplivningsforsøk av 1970-tallets nyradikale pedagogikk.

I virkeligheten er deres trossetninger om antiautoritær pedagogikk et gjenopplivningsforsøk av 1970-tallets nyradikale pedagogikk.

Det stemmer ikke at «nesten all pedagogisk forskning» anbefaler at elevene skal bestemme over hvor mye tid de vil tilbringe på skolen. «Ansvar for egen læring» må bety at elevene kan velge hvor mye de vil arbeid og når de vil arbeide. Det kan også bety at de har rett til å holde på med noe helt annet enn læreren i undervisningstimen. Den storstilte digitaliseringen i skolen gir gode muligheter for å velge bort skolefagene også i skoletimene.

Driver på med andre ting

Psykologen Ivar Bjørgen var opphavsmannen bak ideen om ansvar for egen læring som fikk en viss innflytelse på skolereformene på 90-tallet. Men tanken om at elevene overtok ansvaret for sin egen læring ble lansert med stor tyngde på 1970-tallet.

Da Bjørgen selv forsket på ansvar for egen læring, fikk han ikke bekreftet at denne pedagogikken virket bedre enn tradisjonell undervisning. Der elevene skal overta ansvaret, må læreren trekke seg tilbake. I dag har hver elev i videregående skole sin PC, Ipad eller Iphone. Der læreren ikke tar kontrollen over klasserommet, viser mye forskning at elevene driver på med andre ting enn skolearbeid.

Gode strukturer vil for mange elever skape gode vaner som er grunnlaget for kreativitet og selvstendighet både for ungdommer og voksne, skriver Kaare Skagen.

Hjelp til å holde ut

Det er en del av det å være menneske, spesielt å være ungdom, at vi iblant prioriterer våre kortsiktige interesser. For at vi skal bli utdannede og helst dannede mennesker, må vi også bruke mye tid på våre langsiktige interesser.

Fraværsreglene for elever i videregående skole kan hjelpe dem å holde ut når lysten til å gå på skolen er for liten. Retten til skoleplass er et gode som fører med seg en plikt til å være til stede. Det er også forskning som understreker betydningen av klassesamtalen og klassemiljøet for den enkelte elevs læring og utvikling.

Mye PC-bruk, svakere skoleprestasjoner

Torgersen og Sæverot tror at oppmøte på skolen vil skape kuede vanetenkere som ikke kan oppfylle arbeidslivets krav om selvstendighet og kreativitet. På 90-tallet innførte mange videregående skoler såkalte studiedager, der elevene kunne velge om de skulle møte på skolen. Det ble lite oppmøte av de «forsøkene».

På 90-tallet innførte mange videregående skoler såkalte studiedager, der elevene kunne velge om de skulle møte på skolen. Det ble lite oppmøte av de «forsøkene».

Ressurssterke elever klarer seg som regel, fordi de har en sterkere indre struktur som gjør det lettere å gjennomføre skolen. De elevene som av forskjellige grunner ikke har mye indre motivasjon, lar være å gå på skolen.

Hjemme blir mange av dem sittende foran PC-en. Og det er ikke skolefagene de arbeider med. Det er forskning om hvordan lang tid foran PC-en henger sammen med svake skoleprestasjoner.

Scientisme

De to fagpedagogene klager sin nød over at skolepolitikerne ikke skjønner pedagogikken som fagområde. For hadde de det, kunne politikerne bare slått opp i de riktige «fagbøkene». Det vil alltid være forskningsresultater som peker i forskjellig retning. Dette gjelder ikke minst pedagogikk, der mange problemstillinger har med verdier og menneskelige erfaringer å gjøre. Slik overtro på at forskningen kan servere politiske løsninger kaller vi gjerne scientisme.

Slik overtro på at forskningen kan servere politiske løsninger kaller vi gjerne scientisme.

Det er grunnleggende at elever må gjenoppdage, tilegne seg og videreutvikle deler av den store offentlige kunnskapsarven som samfunnet har lagt til rette for dem.

Elevene har ikke full oversikt over sin egen kunnskapsutvikling. Det er fordi de fortsatt er elever, og derfor får de velutdannede lektorer og lærere til å hjelpe seg. De elevene som ikke vil gå inn i elevrollen, presterer dårligere og faller lettere ut av skolen. Det er avgjørende for å lære og utvikle gode holdninger å være til stede på skolen.

De elevene som ikke vil gå inn i elevrollen, presterer dårligere og faller lettere ut av skolen.

I etterkant er det tankevekkende at de som talte kraftigst for den antiautoritære pedagogikken, selv hadde tilbrakt skoleårene i en «autoritær» skole. Det kan sies mye om 68-generasjonen, men særlig kuet og tilpasningsdyktig var den vel ikke.

Erfaringene fra skolen viser at fravær av lærerautoritet og struktur leder store elevgrupper ut av læring og skoleprestasjoner. Gode strukturer vil for mange elever skape gode vaner som er grunnlaget for kreativitet og selvstendighet både for ungdommer og voksne.

Les også:

Les også

  1. Forskere ser forbindelse mellom utsettelsesadferd og depresjon

  2. Kom til Norge med universitetsgrad. Nå vasker han gulv.

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Pedagogikk