Debatt

Kan vi få et nordisk forsvar? | John Berg

  • John Ber
    John Ber
    Major (R) og forsvarsanalytiker
Norge må kutte sin anskaffelse av F-35 ved maksimalt 40 fly og initiere et konsept for F-35 og svenskenes nye Gripen E, skriver John Berg.

Et tett forsvarssamarbeid i Norden krever monumentale initiativer og en handlekraft vi neppe finner i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Endelig ser det ut til å bli debatt om et reelt nordisk forsvarssamarbeid, ut over de begrensede øvelser og politiske seremonier vi i dag nøyer oss med. Generalene Robert Mood og Kjell Grandhagen er blant dem som synes å mene at fremtiden kanskje bør ligge i et tett forsvarssamarbeid i Norden, alternativt med britene, kontinentale land eller EU.

Lignende ytringer høres fra politisk hold. Men ingen har hittil pekt på de monumentale initiativer som må til. To forhold kan illustrere utfordringene:

Kampfly

Økonomisk, teknologisk og operativt er anskaffelsen av kampflyet F-35 noe langt mer enn «bare» et meget stort våpenkjøp. Det binder oss til USA i 40 år fremover.

Hva vi har gitt oss ut på, fremgår av studien tidligere direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nils Holme nylig presenterte, der det fremgår at ved å øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av BNP, vil vi kunne doble kampflyenes effektivitet.

  • Ny rapport: Langt mer effektive kampfly og mer utholdende hær om Forsvaret får 2 prosent av BNP

Det forteller oss at Forsvarsdepartementet, under de to siste regjeringer, har belaget seg på å utnytte bare halvparten av F-35s potensial. Uansett vil driften av F-35 gå helt på marginene for lille Norge, og vil være umulig uten at våre fly fullt og helt inngår i USAs opplegg for drift og oppdateringer av flytypen. Dette vil langt overskride samarbeidet vi har hatt med USA om drift og oppdateringer av F-16.

Forsvarsindustri

I all utvikling vi ser i Europa mot tettere forsvarssamarbeid over grenser, står forsvarsindustrien sentralt. Høyres forslag om statlig nedsalg i Kongsberg ble raskt torpedert med påstander om at vi ikke ville kunne kontrollere hvem som kjøpte seg inn, og at sensitiv teknologi kunne bli kompromittert.

Men det vi ser ute i Europa er styrte nedsalg til andre industrier for å utvikle teknologiske samarbeider og gi bedre markedstilgang. Etter å ha fulgt denne utviklingen i mer enn 20 år, har jeg aldri hørt påstander om at teknologi skal ha blitt kompromittert.

Samtidig ser vi i dag at samarbeidet med Australia om Kongsbergs flaggskip, sjø- og landsmålsmissilet JSM (Joint Strike Missile) fører til avtaler om australsk teknologi i det norske missilet.

Hva må gjøres?

Hvis vi skal unngå at tanken om substansielle flernasjonale samarbeider med andre enn USA skal føre til annet enn endeløse seminarer, må det utvises en helt annen politisk handlekraft enn det vi hittil har sett. Tar vi utgangspunkt i de to ovennevnte sakene og et nordisk samarbeid, må følgende skje:

I ledende land som anskaffer F-35, utvikles det nå meget avanserte konsepter for operativt samarbeid med andre kampflytyper. Dette skjer i USA, Storbritannia, Australia, Japan og Israel.

Norge må kutte sin anskaffelse av F-35 ved maksimalt 40 fly og initiere et konsept for F-35 og svenskenes nye Gripen E. Til erstatning for de 12 F-35'ene vi kutter, og for å spare store penger, bør Norge anskaffe minst én skvadron Gripen E som driftsmessig kan integreres fullt ut i svenskenes Gripen-organisasjon.

Gripen E er favoritt i Finlands forestående kampflykjøp og vi kan med tiden ende med en driftsmessig og operativt fullt integrert kampflyflåte med 40 F-35 og 120 Gripen E. Så kan danskene eventuelt komme inn senere med sine F-35, trolig ca. 20 fly.

Parallelt må vi forhandle om et nedsalg i Kongsberg til negativt flertall, til Saab.

Eventuelt kan dette skje samtidig med at Norge eller norske interesser får kjøpe seg opp i Saab. Forhandlingene vil nok bli meget vanskelige, spesielt med Investor (Wallenberg-sfæren) som kontrollerer Saab. Her kreves handlekraft.

Handlekraft

Finnes slik handlekraft i Norge? Neppe. Trolig ender dette med at vi blir stadig tettere knyttet til USA, mens svensker og finner utvikler et Østersjøsamarbeid der kanskje de baltiske stater, Polen, Tyskland og Danmark blir med.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. F-35
  2. Saab
  3. Forsvarsindustrien
  4. Forsvarsdepartementet