Debatt

Kort sagt, 27. juni

  • Redaksjonen

Bibliotek, innovasjon, valgkamp, vindkraft og kultur. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Borgerdrevet innovasjon – et kinderegg for Norge?

Peder Inge Furseth og Innovasjon Norge har røket uklar med hverandre i Aftenpostens spalter.

Borgerdrevet innovasjon kan være en måte for begge å oppnå det de ønsker, fordi det:
– Fremmer tjenesteinnovasjon og en innovativ, offentlig sektor
Med borgerdrevet innovasjon menes innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltagere. Denne typen samskaping er et særtrekk for tjenesteinnovasjon. Når borgerne er aktive deltagere i innovasjonsarbeidet, er grunnlaget også bedre for gode, fremtidige tjenester fra det offentlige.
– Bygger nytt næringsliv

Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører også kan være med på å skape og tilby de nye tjenestene i et offentlig-privat-innovasjonssamarbeid. Digitalisering medfører i parallell at terskelen for innovasjon senkes ytterligere, noe vår trendanalyse på oppdrag fra Norges forskningsråd viser. Borgerdrevet innovasjon og digitalisering går dermed svært godt i hop.

– Bygger på Norges styrker og skaper verdier
Våre borgere er helt i verdenstoppen innen digital brukskompetanse. Det er en uutnyttet ressurs. Vi kan for eksempel utløse en betydelig produktivitetsgevinst for alle trafikanter ved å utnytte sensorer i trafikkovervåking. Denne typen avansert anvendelse kan skaleres nettopp ved hjelp av digitalt kompetente borgere.

For Norge kan borgerdrevet innovasjon bli et kinderegg, ved å utløse produktivitetsvekst, skape bedre tjenester og fremme næringsutvikling.

Camilla Tepfers, partner, inFuture


Nord-russisk kultur er usynliggjort på Arctic Arts Summit

Målet for møtet var å understreke hvor viktig det var å inkludere mennesker fra nord i aktiv deltagelse i arktisk kulturpolitikk. Dette nevnte den norske kulturministeren i sin tale 21. juni.

Det var spennende å møte kolleger fra alle arktiske land. Overraskende var det å se representanter fra Moskva og Kirkenes som snakket for Nord-Russland. Regionale kulturledere fra Arkhangelsk og Murmansk var i salen, men de fikk ikke ordet.

Arkhangelsk er stedet hvor Georgy Sedovs ekspedisjon til Nordpolen og Aleksander Baranovs ekspedisjon til Alaska startet. Allikevel fikk ikke regionen noen stemme under møtet. Derimot skrøt Moskvas Museum of Applied Arts av sin samling av håndverkskunst fra vår region som ble flyttet dit i Sovjet-tiden.

Russland er sentralisert, med materiell og kulturell kapital som samler seg i Moskva og Sankt Petersburg. Kultur i Russland er drevet etter planøkonomiske prinsipper. Jeg underviser prosjektledelse i kultur på universitetet i Arkhangelsk, men det er behov for mer kompetanse.

Det er en urovekkende mangel på kunnskap om Nord-Russland. På Triennale of Contemporary Russian Art i Garage i Moskva i mai snakket jeg om nord som en gullgruve for autentisk kultur. Nord-Russland er magisk. Det er ille når vi blir representert av museene i sør som forteller om vår folkekunst. Det er altfor få stemmer fra nord som er hørt i Oslo, men det betyr slett ikke at de mangler noe å si.

Ekaterina Sharova, frilans kurator og kunsthistoriker, Arctic Art Institute, Arkhangelsk, Russland


Energipolitikk på ville veier

A-magasinet 28. april hadde en interessant artikkel om noen av vindkraftens skyggesider. Landbasert vindkraft i Norge påfører naturen og våre medmennesker helt unødvendige lidelser. Det finnes pr. i dag ingen grunner til at vi skal ofre stillheten og den ettertraktede naturen vår til denne typen destruktive kraftutbygginger. Vi har et stort overskudd av fornybar energi, store muligheter for energieffektivisering og andre uutnyttede energikilder.

Tyskland har allerede 60 terawattimer (TWh) fra de fremtidsrettet energikildene sol og havvind. Det er nær halvparten av hele Norges strømforbruk. Vi har et større potensial enn Tyskland, men har likevel 0 TWh fra sol og havvind. Og vi er nesten ikke kommet i gang med energieffektivisering eller oppgradering av vannkraftverk på grunn av skatteregler og manglende incentiver.

Naturen er ikke fornybar, og den er vår viktigste buffer mot virkningene av klimaendringer. Likevel velger Regjeringen naturødeleggende vindkraft i stedet for langt mer bærekraftige energiløsninger som kunne bevart vårt naturmangfold, våre viktigste friluftsområder og vårt lokalmiljø.
I Norge er «det grønne skiftet» dessverre blitt synonymt med det å ødelegge de grønne samfunnsverdiene vi mest av alt ønsker å bevare.

Geir Ove Olsen, Asker


Ikke lett, Eilertsen

Det er ikke lett å forstå hvorfor Aftenposten driver så hektisk kritikk av Regjeringen, uansett sak. Den er ikke det minste dårligere enn tidligere regjeringer. Kanskje tvert om? Når vet man det?

En vesentlig demokratisk bekymring har vært at regjeringer ikke tør sette i gang store reformer som tar tid, fordi de er redde for å bli for upopulære underveis. Det er veldig rart at et politisk mot, slik denne regjeringen har vist ved å ta opp store saker, blir negativt omtalt som «halvgjort arbeid». Man kan være uenig i løsningene, men det er noe annet.

Det er ikke riktig, Trine Eilertsen, at Erna Solberg bare vil bli husket som den med halvferdig arbeid. Hun vil bli husket som en verdig statsminister med et behagelig vesen og en behagelig stemme. Det skaper ro. Hun vil bli husket for en regjering som fikk fortgang i vei- og jernbaneutbygging, som hadde en undervisningsminister med en sjelden forståelse for virkeligheten i skolen, som har styrket politiet, begynt å bygge opp igjen Forsvaret og tatt innvandringspolitikken på alvor.

Etter bare fire år er vel ikke det så dårlig? For hva husker vi fra den langvarige rødgrønne regjeringen? Aller først den fatale mangelen på beredskap i regjeringsbygget, til tross for mange varsler. Nedbygging av Forsvaret, lite satsing på vei og jernbane, overfladisk skolepolitikk.

Nå som det nærmer seg valg, bør vel Aftenposten også gå Ap nærmere etter i sømmene. Ap tegner til å bli et kaste-penger-etter-alle-som-kan-tenkes-å-stemme-på-dem-parti. Det er i alle fall ikke politisk modig, er det?

Knut Vågnes, Oslo


Bøkene skal frem, del 2

I et innlegg i Aftenposten 20. juni forteller Egil Ulateig om dårlige erfaringer med innlån av bøker til Dovre folkebibliotek. Han adresserer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, som 22. juni svarer at bibliotekene selv må klage på den private transporttjenesten.

Det er Oppland fylkesbibliotek som har inngått avtalen med Norsk Bibliotektransport på vegne av bibliotekene i Oppland. Avtalen innebærer betydelig tidsbesparelse i en travel hverdag. Biblioteksystemet er i stor grad basert på fjernlån, som betyr at man fritt kan låne fra de fleste biblioteker i landet. Dette kommer alle brukerne til gode, og i de aller fleste tilfeller innebærer fjernlån økt service til publikum.

I denne spesielle saken må det sies at biblioteket på Dovre for lengst har reklamert på tjenesten. De tidligere innleggene kan gi inntrykk av at det eksisterer en passiv holdning fra bibliotekenes side til leverandøren. Dette stemmer ikke. Fylkesbiblioteket har jevnlig evalueringsmøter med leverandør der avvik følges opp.

De aller fleste biblioteker og lånere er fornøyde med transporttjenesten, også Dovre folkebibliotek. Men, det har vært tilfeller i det siste hvor tjenesten ikke har fungert optimalt. Ifølge biblioteksjef Signe Thoresen Rolstad er Norsk Bibliotektransport alt i alt helt uvurderlig i bibliotekets arbeidshverdag.
Årets innbyggerundersøkelse viser at folkebibliotekene fortsatt er den mest populære offentlige tjenesten i Norge. Bibliotekene er i konstant utvikling og tilpasser sine tjenester til sitt lokalsamfunn. Det vil alltid være rom for forbedringer, og vi setter pris på et engasjert publikum som setter søkelys på tjenester som kan bli bedre.

Tone Nyseter, leder for Oppland fylkesbibliotek

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Innovasjon
  3. Vindkraft
  4. Digitalisering
  5. Kultur

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  4. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli