Debatt

Vi bør ønske robotene velkommen | Bruce og Bernhardsen

  • Joachim Bernhardsen og Erik Bruce, analytikere i Nordea

I de siste århundrene har vi på imponerende vis erstattet menneskelige oppgaver med maskiner. Det har gjort oss rikere og forbruket har økt kraftig. I stor grad etterspør vi nå produkter og tjenester som ingen kunne forestille seg på forhånd. Nå står vi foran en ny revolusjon når det gjelder roboter, skriver to av Nordeas analytikere, Erik Bruce og Joachim Bernhardsen. Foto: Shutterstock/NTB/Scanpix

Rask forbedring i robotteknologi, kunstig intelligens og datakapasitet innebærer stort potensial for maskiner til å overta oppgaver som nå utføres av mennesker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Robotrevolusjonen handler om at maskiner gjør oppgaver som tidligere ble utført av mennesker. Prinsipielt er ikke det forskjellig fra da Henry Ford innførte samlebåndsproduksjonen. Antall arbeidstimer det tok å produsere en bil falt dramatisk. Paradoksalt nok eksploderte samtidig sysselsettingen i bilbransjen. Prisen på biler falt som en stein og etterspørselen etter biler gikk til himmels.

Historien illustrerer et viktig poeng:

Når arbeidsoppgaver blir erstattet av maskiner, er det fordi det gir en mer effektiv produksjon. Det gir i sin tur økte inntekter.

I markeder med konkurranse vil prisen på produktet falle og forbrukerne høster gevinsten gjennom økt kjøpekraft. Den økte inntekten bruker vi på produktet som er blitt billigere, som i bileksempelet, men normalt brukes også en del av inntektsveksten på andre varer og tjenester. Etterspørselen etter arbeidskraft øker dermed i sektorer hvor produksjonen ikke effektiviseres.

Joachim Bernhardsen og Erik Bruce, Nordea analytikere. Foto: Nordea

Vi gjør andre ting enn før

I de siste århundrene har vi på imponerende vis erstattet menneskelige oppgaver med maskiner. Det har gjort oss rikere og forbruket har økt kraftig. I stor grad etterspør vi nå produkter og tjenester som ingen kunne forestille seg på forhånd. Utviklingen har ikke gjort arbeidskraft overflødig. Tvert imot, aldri har en større andel av de i yrkesaktiv alder vært i jobb. Men vi gjør helt andre ting enn før.

Men nå blir det annerledes hevdes det. Utviklingen vil gå mye fortere. Nær 50 prosent av dagens jobber er truet av automatisering ifølge enkelte studier. OECD kommer frem til et lavere anslag basert på en viktig distinksjon. Det er oppgaver, ikke jobber som automatiseres. Jobbene vil inneholde oppgaver som ikke kan automatiseres og maskinene vil kreve at nye oppgaver løses. Det er derfor lett å overdrive potensialet for automatisering. Like viktig er at implementeringen vil ta tid. Å investere i ny teknologi er kostbart og justering av maskinen kan bli dyrt i en verden med raske endringer i produktene.

Det er derfor vanskelig å se hvorfor implementering av arbeidsbesparende teknologi skal gå dramatisk raskere enn i tidligere perioder med store teknologiske fremskritt.

Men en ting blir annerledes, tilbudet av arbeidskraft vil ikke vokse som før.

Antallet i yrkesaktiv alder vil synke og antallet eldre vil stige. Mangel på arbeidskraft kan bli en stor utfordring. Derfor burde vi ønske robotene velkommen.

  • Bli kjent med Pepper, roboten med menneskelige trekk, på A-Tech, Aftenpostens teknologikonferanse 16. oktober.

Økte inntektsulikheter

Endringene i arbeidsmarkedet vil imidlertid by på utfordringer.

Automatiseringen vi nå ser innebærer at maskiner overtar stadig flere oppgaver som vi mennesker regner som ganske krevende, men som i realiteten i stor grad er regelstyrt.

Disse utføres typisk av yrkesgrupper midt på kompetansestigen, for eksempel regnskapsarbeidere.

Oppgaver som krever mer kreativitet, sosial kompetanse og mental eller fysisk fleksibilitet er vanskeligere å automatisere.

Disse oppgavene finnes både i høyt kvalifiserte grupper, men også i grupper med mindre krav til formell kompetanse.

Studier basert på amerikanske data viser at denne prosessen har gitt økt etterspørsel etter både lav- og høykvalifisert arbeidskraft, mens sysselsetting i den midtre gruppen har falt. Det har bidratt til økte inntektsulikheter.

Lønnsnivået til høyt kvalifisert arbeidskraft øker dels fordi det er begrenset tilgang på denne typen arbeidskraft, men også fordi verdien av dere arbeidsinnsats ofte øker med ny teknologi.

På tross av høyere etterspørsel stagnerer imidlertid lønnen til lavkvalifiserte grupper. Økt tilstrømming av arbeidskraft fra dem som blir overflødige i det midtre sjiktet er trolig en viktig forklaring. Verdien av de lavkvalifiserte jobbene er heller ikke normalt påvirket av ny teknologi.

Fleksibel arbeidsstyrke i Norden

De nordiske landene burde være godt rustet for å møte utfordringene fra automatisering. Vi er blant landene med høyest sosial mobilitet, slik at din inntekt i liten grad avhenger av foreldrenes inntekter. Et godt utdanningssystem som favner bredt er en viktig årsak til det.

Med en utdannet og fleksibel arbeidsstyrke blir det lettere å møte etterspørsel etter arbeidskraft som er i stand til å dra nytte av den nye teknologien.

De nordiske landene har også små inntektsulikheter. Det indikerer at vi har et velferds- og skattesystem som er godt egnet til å møte de utfordringene automatiseringen kan gi for inntektsfordelingen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. A-TECH
  2. Arbeidsliv
  3. Teknologi
  4. Automatisering
  5. Robot