Debatt

Det grønne skiftet går for sakte til å redde oss fra klimakatastrofe | Marius Holm

  • Marius Holm
Dersom veksten i solcellemarkedet faller til 10 prosent, vil solen i 2050 likevel gi oss to ganger mer energi enn kullkraft gjør i dag, skriver Marius Holm.

Men samtidig går det raskt nok til å fjerne lønnsomheten i fossil energi. Norge har derfor alt å vinne og ingenting å tape på å drive skiftet raskere fremover, skriver daglig leder i Zero, Marius Holm.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forpliktelsene verdens land har meldt inn til klimatoppmøtet i Paris er ikke ambisiøse nok til å nå togradersmålet. Men det er først når vi ser på konsekvensene av forsinket handling på karbonbudsjettet, at vi aner dramatikken. For klimaet på den ene siden, og for oljebransjen på den andre siden.

Vår eneste sjanse er teknologieksplosjon

Vi har latt muligheten til en behagelig og gradvis omstilling gå fra oss. Det siste tiårets trenering av klimapolitikken har satt oss i en situasjon der vår beste sjanse til å lykkes er gjennom en eksplosiv og rask teknologiutvikling. For oljebransjen er dette dramatisk.

10687264644_1187151bd6_o_doc6muiyoxkfyp2no6bbdw.jpg

Etterspørselen etter olje i 2030 kan kanskje bli omtrent som i dag, deretter må den fases ut raskt. Med en tiårig horisont fra åpning av et havområde til produksjonen settes i drift, og 30–40 år med produksjon, betyr dette at nye oljefelt ikke rekker å betale tilbake investeringen før markedet er nødt til å strupes.

Klimakrisen er nå akutt

Klimakrisen er en akutt krise, og konsekvensene vokser over tid. Det er avgjørende at vi som land, som folk, som samfunn, gjør alt vi kan for å stoppe den.

Klimapolitikken kan ikke begrenses til å kutte egne utslipp, den må ha som formål å skape størst mulig global endring innenfor det handlingsrommet vi har.

Fortellingen om det grønne skiftet

Det er nå to år siden ZERO introduserte begrepet «det grønne skiftet» på Zerokonferansen. Siden da har begrepet festet seg. Det brukes til litt av hvert, for å si det mildt. Men det grønne skiftet er den optimistiske fortellingen om et stort, transformativt skift, en utvikling drevet frem av teknologi og markedskrefter, og nye holdninger, preferanser og måter å løse klimautfordringen på.

Fornybarrevolusjon, men også billig fossil kraft

Utgangspunktet for optimismen er de raskt fallende kostnadene i solkraft, vindkraft og batterier. Sol og vind produseres nå til under 50 øre/kWh, billigere enn nye fossile kraftverk. Veksten er eksplosiv. Mens norske myndigheter forholder seg til IEAs scenarier som skulle tilsi null vekst i markedet for nye solceller og vindturbiner, har markedet levert tosifret årlig vekst.

Aftenpostens klimajournalist, Ole Mathismoen har startet en digital scrapbbok med viktige, rare og morsomme klimanyheter. Sjekk den ut:

Les også

Velkommen til min klimablogg!

Økningen i solenergiproduksjon vil i år bli 25 prosent større enn i fjor. Intet tre kan vokse inn i himmelen, men om veksten i solcellemarkedet faller til 10 prosent, vil sola i 2050 likevel gi oss to ganger mer energi enn kullkraft gjør i dag.

Prisen på batterier til elbiler har falt raskere enn selv de mest optimistiske av oss torde håpe på, og vil trolig gjøre elbiler økonomisk attraktive uten sterke incentiver i løpet av få år.

Markedet tar over for subsidiene som drivkraft, og mot markedskreftene er fossillobbyen hjelpeløst fortapt – bortsett fra de billigste. For med fallende etterspørsel etter kull og olje, faller prisen raskt. Billig sol får følge av billig kull. India bygger solceller i rekordfart, men også kull, fordi det er blitt billig.

Det grønne skiftet går altså ikke av seg selv.

Skaper vi marked, skaper vi endring

Vi vet hva verden trenger. Og vi vet hvilken oppskrift som virker. Det er når vi skaper marked, når investorer og entreprenører ser etterspørsel og muligheter, og de trekker sammen med forskningsmiljøene, at resultater drives frem. Vi har benyttet vår kjøpekraft til å etablere verdens ledende elbilmarked.

Klimaforsker Helge Dranges viste dette multimediashowet under Aftenpostens klimakonferanse. Innlegget fortsetter under videoen.

Stupende batteripriser er et resultat av at noen få land har etablert markedet. Norge har det som skal til for å drive det grønne skiftet. Vi har klynger, kapital og kjøpekraft til å utvikle nullutslippsløsningene verden mangler.

Grønne klynger, grønt marked

Vår maritime klynge roper etter muligheter for omstilling. De har laget verdens første batteriferge, et resultat av at vi skapte etterspørsel gjennom miljøkrav i offentlig innkjøp. De er klare til å lage 50 til de neste 10 årene, om myndighetene bestemmer seg for det.

Dette er ikke krisehjelp. Det er industri— og klimapolitikk på sitt beste.

50 nye nullutslippsferger på batteri og hydrogen vil gjøre teknologien konkurransedyktig og klar for globalt gjennombrudd.

Elbilsuksessen må kopieres til tungtransport

Elektriske lastebiler lages nå i en garasje, men er med litt godvilje allerede nesten lønnsomme i bruk. Elbilsuksessen må kopieres til tungtransport. Vi må etablere infrastruktur og skape etterspørsel, slik at de store lastebilprodusentene starter serieproduksjon av elektriske og hydrogendrevne lastebiler.

Først for et lite og politikkdrevet marked, deretter for et kommersielt. Øystein Stray Spetalens NEL-hydrogen står klare til å levere drivstoff.

Grønn kapital

Fremfor å sylte sparepenger i obligasjoner med negativ rente, bør Staten bli investeringspartner med den norske kraftklyngen. Statkraft har investeringsplaner i britisk offshore vindkraft. Scatec Solar utvikler fornybarprosjekter over hele verden.

Med statlige sparepenger i ryggen, kan Norge tilby vekstøkonomier solkraft i kombinasjon med vannkraft.

Grunnlaget er der for en fornybar finansklynge, nå som de flinkeste folkene står klare til å realisere noe annet enn borerigger. Investeringer i evigvarende fornybar energi gir grønn lock-in, og skviser kull ut av markedet.

  • Hvis du vil lese mye av klima-journalistikken fra det siste året, kan du gå inn i klodenvår-universet
    Vi kan tilby land som India et alternativ til fossil. Tilbake får vi den langsiktige, moderate avkastningen som oljefondet sliter med å skaffe i dag.

Vi har ingenting å tape. Det grønne skiftet går uansett raskt nok til å fjerne superprofitten i oljen. Hvis vi løfter de grønne spydspissene, bidrar vi til trygghet, velferd og muligheter. For oss selv, og for verden.

Twitter: @mariusholm

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. India vil rammes hardt av klimaendringene - men øker utslippene

  2. Klimaforsker James Hansen med kraftig angrep på statsminister Solberg

Les mer om

  1. Debatt
  2. Energiforbruk
  3. Energi
  4. Klimaendringer
  5. Klimapolitikk
  6. Klima