Debatt

Fredningslisten må fortelle alle typer historier om Norge og det norske | Jørn Holme

  • Jørn Holme, riksantikvar

Skjærvær på Vegaøyan på Helgelandskysten. I området har det vært drevet fiske og fangst de siste ti tusen årene, fra middelalderen også sanking av egg og dun fra ærfugl. Vegaøyan står på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Jon Brænne, NIKU

Riksantikvarens fredningsliste er allerede en samling og struktur for kulturminner av nasjonal verdi, og dermed en slags kanon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I debatten om en mulig norsk kulturkanon diskuteres også kriterier og utvalg for en rekke kulturfelt. Men er det ikke slik at vi i flere av våre kulturfelt allerede har valgt, og velger kontinuerlig?

Vi har allerede over 6500 bygninger og anlegg på vår liste over fredede kulturminner. Vår kultur er i stadig utvikling. Vi ser at tidligere utvalg kan føles for sneversynte i dag. Det er nok en overvekt av storslåtte gårdsanlegg og embetsmannsboliger som er fredet, i forhold til bygninger og anlegg som forteller småkårsfolkets historie.

Det fredete gårdsanlegget Tofte på Dovre i Nord-Gudbrandsdalen er fra 1700-tallet. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Fredningslisten favner vidt

Kulturminneforvaltningens arbeid har alltid handlet om å velge. Hva som regnes som verdifullt i dag vil også endre seg, akkurat som vårt syn på historien og egen kultur endres.

Skogfinsk røykstue på Nedre Øyeren i Kongsvinger. Bygningen har to røykeovner, en til oppvarming og matlaging og en til badstubruk. Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren

Vi arbeider kontinuerlig for at fredningslisten må fortelle alle typer historier om Norge og det norske: Fattig eller rik, industriarbeider eller fisker, bonde eller prest, sørlending eller nordlending. Det er et særlig ansvar å løfte frem det samiske urfolkets historie, men også kulturminner knyttet til minoriteter og innvandrere. Norge har alltid vært, og er et flerkulturelt samfunn.

Såheim kraftverk på Rjukan ble bygget i 1914 og fredet i 2003. Såheim er også del av Rjukan-Notodden industriarv på Unescos verdensarvliste. Foto: Per Berntsen

Alle perioders bygningsarv

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten 4. januar at «Det er viktig å se på hva som er felles for hele det norske samfunnet». Den fysiske kulturarven, i form av for eksempel bygninger, fartøy og arkeologiske kulturminner, er mangfoldig og et resultat av kultur i stadig endring.

  • Knut Olav Åmås: En kulturkanon er nyttig for å belyse hvem vi er og vil være – akkurat her og nå

Vår fredningsliste skal inkludere alle perioders beste eksempler på bygningsarv, også nyere arkitektur. Derfor fredet Riksantikvaren den nye Operaen i 2012, bare fire år etter at bygget sto ferdig. Fredningslisten er således allerede en samling og struktur for kulturminner av nasjonal verdi, og dermed en slags kanon.

Arkitekt Sverre Fehns Villa Busk i Bamble ble bygget i 1988 og fredet av Riksantikvaren i 1993 som eksempel på fremragende ny arkitektur. Foto: Arve Kjersheim

Viktig norsk kulturarv

Kulturminner på UNESCOs verdensarvliste er noe så flott som kulturarv av universell betydning, og må i så måte være en kulturkanon verdig. Blant våre åtte inskripsjoner på UNESCOs liste over verdens kulturarv står eksempelvis bergkunsten i Alta, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen og Røros bergstad.

Disse kulturminnene har en alder og en posisjon i norsk historie som gjør at de fleste vil kunne si seg enige om at de representerer viktig norsk kulturarv, selv om Bryggen i Bergen vel må sies å være tysk! Norsk Hydros industrieventyr på Rjukan og Notodden ble innskrevet på verdensarvlisten i 2015, ingeniørkunst og entreprenørskap er også kulturarv.

Bergkunsten i Alta er den eldste kjente samlingen av helleristninger i Nord-Europa og står på Unescos verdensarvliste. Foto: Helberg, Bjørn TMU/UiT

Skapt gjennom vitale kulturmøter

De fredede kulturminnene og verdensarvstedene våre er fantastisk forskjellige, i alder, type og geografisk plassering. Jean-Paul Sartre sa: «Intet forandrer seg så ofte som fortiden.

lle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde.» Våre flotteste kulturminner er blitt til, takket være vitale kulturmøter innenfor og utenfor landets grenser. Tidsånden og vår kultur er i stadig endring, og har alltid vært det, heldigvis.

Her kan du lese flere artikler i debatten om en norsk kulturkanon:

Les også

Høyre vil kåre det beste av norsk kunst og kultur

Les også

Alle partiene unntatt Frp slakter Høyres forslag om å kåre det beste av norsk kultur: – Ti-på-topp lister er ikke politikernes oppgave

Les også

Aftenposten mener: Ja til norsk kulturkanon

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kulturkanon
  2. Historie
  3. Kultur
  4. Arkitektur
  5. Riksantikvaren

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    To nye verdensarvsentre på Røros og Rjukan/Notodden

  2. REISE
    Publisert:

    Unesco: Syv norske vidundre du må besøke i sommer

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Uteskolen: Norges nasjonalbåt på Unescos verdensarvliste

  4. DEBATT
    Publisert:

    Fremover skal Riksantikvaren blande seg tydeligere inn i klima- og miljødebatten

  5. KULTUR
    Publisert:

    De er kalt «Norges katedraler». Nå fredes historiske kraftverk.

  6. KULTUR
    Publisert:

    Norges nye riksantikvar: – Oslo er ikke Roma og kommer aldri til å bli det