Debatt

Propaganda for MDMA som universalmiddel mot lidelse og kilde til «lykke» bekymrer | Ulrik Fredrik Malt

  • ULRIK FREDRIK MALT, OVERLEGE DR.MED., NEVROKLINIKKEN, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS
Ulrik Fredrik Malt (til venstre) skriver om forskningen gjort på MDMA.

Å påpeke dette, slik dr. Danielsen Lie gjør, er å vise omsorg for mennesker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vinterens store rusdebatt - bakgrunn (innlegget begynner under bildet)

  • Anders Danielsen Lie gikk 9. januar ut mot «den rusliberale skravleklassen» med Aftenposten-essayet «Noen driver en kampanje for å gjøre enkelte rusmidler til stuerene legemidler».
  • Danielsen Lie har ingen omsorg for dem som foretrekker andre rusmidler enn alkohol, svarte Aksel Braanen Sterri og Bård Standal.
  • Sterri og Danielsen Lie møttes for debatt i Dagsnytt Atten på NRK
  • Leger blir i økende grad utsatt for press for å forskrive rusmidler, mener Jørgen B. Bramness
  • Morgenbladet intervjuet Danielsen Lie om moralsk panikk
  • Det er et overforbruk av psykoaktive legemidler. Hva om MDMA er et alternativ? spurte Andreas Wahl Blomkvist og Hans Fredrik Marthinussen
  • Man kan være for slike tiltak uten å kjøpe hele den rusliberale «pakka», repliserte Danielsen Lie
  • «Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin!» Gamle medisin-reklamer var på mange måter ærligere enn nye, påpekte Henrik Vogt og Charlotte Lunde.
  • Jo mer rusmidler en person bruker, desto mindre glede vil han eller hun ha i sitt liv samlet sett, mener Jørg Mørland og Helge Waal.

Mer kommer.

Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for å få en sekser på eksamen, skrev lege Anders Danielsen Lie i sitt essay 9. januar.

Savner vitenskapelig dokumentasjon

MDMA (ecstasy) ble syntetisert i 1912 og brytes blant annet ned til en form for amfetamin. Lettere tilgang til følelser og følelse av sterkere nærhet til andre ble observert hos noen. US Army undersøkte i 1950-årene om MDMA kunne medføre at man snakket mer under forhør. Erfaringene var dårlige.

Senere undersøkte man om MDMA kunne hjelpe de som slet med å snakke om sine psykiske problemer. Negative effekter ved lengre tids bruk (f.eks. forhøyet blodtrykk, øket kortisol, risiko for hjerte- og karsykdommer hos disponerte personer, redusert stresstoleranse over tid, overoppheting ved dansefester med dødsfall som følge) førte til at forskningen ble lagt på is.

Gjenopptagelse av forskning viser at noen, men ikke alle som sliter med tilgang på egne følelser og sosial angst, kan ha effekt av MDMA, menn i større grad enn kvinner.

Men antallet pasienter som er undersøkt er lavt; langtidseffekter og bivirkninger er lite undersøkt og effekten er ikke sammenlignet med godkjente behandlinger for psykiske lidelser.

En generell påstand om at «folk kan bli kvitt rusmisbruk, posttraumatisk stressyndrom og alvorlig depresjon ved et par gangers bruk i terapeutisk setting» savner vitenskapelig dokumentasjon.

Og selv om MDMA har mindre avhengighetspotensial enn for eksempel kokain, tilsier kunnskapsfronten at propagandering av MDMA som et universalmiddel mot livssmerte, psykiske lidelser og som kilde til «lykke» er bekymringsfull.

Å påpeke dette, slik dr. Danielsen Lie gjør, er å vise omsorg for mennesker.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rus
  3. Psykisk helse