En sykmeldingskultur blant leger? | Håkon Lie
Det kan synes som legen har en «sykdom» – en mangelsykdom i sin kompetanse innen muskel- og skjelettlidelser, som rammer flest og koster landet mest.
Kaveh Rashidi og Sophie Berg tilkjennegir problemer ved sykmeldingskulturen i Norge som vanskeliggjør legens beslutning for eller mot sykmelding for den enkelte pasient i hvert enkelt tilfelle.
Det finnes heldigvis ennå ingen «metodebok» som forteller oss om ved hvilke tilstander pasienten skal sykmeldes og da hvor lenge. Sykmeldingspraksis i Norge er, som de sier, basert på tillit mellom pasient og lege, og det er det helt avgjørende for en god sykmeldingspraksis.
Men denne tillitserklæringen sier ikke noe om hvor lenge pasienten skal være sykmeldt ved en lungebetennelse eller en vond rygg og der legene tydeligvis mener at de ikke har noen muligheter for å vurdere den vonde ryggens «invaliditetsgrad».
Men lungebetennelsen kan «måles» med lytting, banking og blodprøver, og de oppfølgende undersøkelser kan gi konkrete opplysninger om endring i tilstanden.
Vi har en syk sykmeldingskultur | Kaveh Rashidi og Sophie Berg
Ryggsmerter ikke vårt bord
Men på samme måte som det ved lungebetennelsen foreligger sykelige forandringer i lungevevet, og med det nedsatt lungefunksjon, vil det også ved vonde rygger, som den vonde skulderen og nakken, foreligge sykelige forandringer i vevet med nedsatt funksjon.
Men det er her det kan synes som legen har en «sykdom» – en mangelsykdom i sin kompetanse innen muskel- og skjelettlidelser, som rammer flest og koster landet mest.
Undervisningen i muskel- og skjelettlidelser i studiet har ikke høyeste prioritet ved de medisinske fakultetene eller blant studentene.
Og fagområdet appellerer ikke til legene som livreddere, men kanskje mer til deres sosialmedisinske kompetanse, i det «alle vet» at dagliglivets problemer og belastninger ofte setter seg i rygg og nakke.
Langtidssykmelding tydeligvis greit
Grovt sett kan det være ti ulike medisinske tilstander bak en vond rygg og en vond skulder og fem ulike tilstander bak en vond nakke. Verre er det ikke.
Og disse tilstandene som har ulike forløp og prognoser, lar seg lett skille fra hverandre hvis man bare vet hva man skal spørre etter hos pasienten og hvordan man skal undersøke.
Men det er her det svikter. I svært liten grad kler legen av pasienten yttertøyet og undersøker bevegelighet, kraft, trykkømhet og smerteutløsning, som etter få minutters undersøkelse da vanligvis vil gi svar på hva plagene skyldes.
Det er tydeligvis greit at pasienten kan bli langtidssykmeldt og også uføretrygdet på diagnosen kroniske ryggsmerter.
Men tilsvarende trygdeytelser gis naturligvis ikke ved diagnosen kroniske magesmerter. Da forlanger man at legen skal angi fra hvilket mageorgan smertene utgår fra, men det gjelder tydeligvis ikke ved muskel- og skjelettsmerter.
NAV avslo tilbudet
Med ønske om bedre pasientinformasjon og bedre kompetanse blant fastlegene ved muskel- og skjelettlidelser har vi utviklet et visuelt basert dataprogram som anfører typiske symptomer og klinisk funn ved de aller fleste muskel- og skjelettlidelser.
Videosekvenser viser hvordan ulike undersøkelser utføres ved de enkelte tilstandene, og anatomiske illustrasjoner viser de sykelige forandringene i vevet som årsak til plagene.
Som et bidrag til å bedre landets muskel- og skjeletthelse har vi tilbudt dette programmet kostnadsfritt til NAV for distribusjon til alle landets fastleger. Men de avslo tilbudet, uten noen nærmere begrunnelse.
Ja, vi har en sykmeldingskultur som kan trenge en nærmere evaluering hvis man ønsker en reduksjon i sykefraværet og i den årlige økningen i antallet nye uføretrygdede.
Men da må man være villig til å se på alle forhold som bidrar til vårt høye sykefravær, og de er det som anført flere av ut over full sykelønn, der 10 prosent av den arbeidsføre norske befolkningen nå er uføretrygdet.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
