Debatt

Den nye arbeidsformen | Anders Mjåset

  • Anders Mjåset
    Gründer, styreleder og produkt- og strategisjef i MESH / Founders House

Bakgården i MESH i Oslo sentrum. Flere uavhengige aktører deler på arbeidsplasser og goder som cafe og møterom. Foto: Alex Asensi

Da vi startet MESH, holdt vi oss godt innenfor stereotypien med saccosekker og fredagspils tre ganger i uken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

2017 var året da «coworking» nådde over én million medlemmer globalt. Interessen for å jobbe i et mer fleksibelt og sosialt miljø enn det tradisjonelle kontoret fortsetter å stige med en forventet økning på 24 prosent i henhold til GCUCs (Global Coworking Unconference Conference) prognose.

Anders Mjåset Foto: Alex Asensi

For få år siden var slike samarbeidsarenaer kun en mulighet i hovedsteder og bare i oppstartsmiljøet. I dag har tilbud og etterspørsel forlengst spredt seg, blant nye yrkesgrupper så vel som geografisk.

Oppstart i Norge

Da vi startet MESH som det første «coworking spacet» i Norge i 2012, holdt vi oss godt innenfor stereotypien med saccosekker og fredagspils tre ganger i uken.

Kretsen av medlemmer var relativt lukket og besto primært av unge ingeniører. I dag har vi 12.000 kvadratmeter kontorlokaler i Norge og Danmark, og våre 1000 medlemmer kommer fra et bredt spekter av selskaper.

Les også

Les også: Nå flytter gründerne fra Silicon Valley til «Silicon Beach»

Vekstselskaper som Kahoot og Douchebags, samt internasjonale aktører som Spotify og Snapchat har sine kontorer hos oss. Og de største selskapene, som DnB og Telenor, er viktige samarbeidspartnere. Det er nye tider.

Veksten i coworking er utløst av en kombinasjon av faktorer:

  • I mange storbyer har de høye prisene for næringseiendom hindret små bedrifter i å skaffe seg en god beliggenhet. Coworking så først dagens lys i New York hvor astronomiske eiendomspriser tvang små bedrifter ut til forstedene inntil de fant ut at de kunne leve bedre hvis de bodde sammen.
  • I tillegg har teknologi og sosiale medier økt behovet for menneskelig kontakt, å kunne jobbe omringet av «andre som meg». Plassering, utforming og sammensetning av mennesker og kompetanse er sentralt.
  • Samtidig er behovet for å eie erstattet av behovet for tilgang. Dette har gitt selskaper attraktive fellesarealer som intern kaffebar, restaurant og inspirerende møterom.
Les også

Er hjemmekontoret egentlig et gjemmekontor?

Eiendom + teknologi

Den teknologiske utviklingen har ikke bare skapt interesse for coworking, teknologi har også muliggjort den nye arbeidsformen. Uten nye løsninger for automatisering er det ikke lønnsomt å ha hundrevis av leietagere med svært fleksible leieavtaler samt tusenvis av medlemsforespørsler som skal betjenes.

«Proptech», en sammenstilling av de engelske ordene for eiendom og teknologi, omfatter både den teknologiske endringen, men også mentalitetsendringen i eiendomsbransjen og hos dens kunder.

I Norge er det nå coworkingsteder i hele landet – både i offentlig og privat regi. Behovet er åpenbart: I slike lokaler finner vi digitale, moderne arbeidsplasser av den typen unge, ambisiøse mennesker søker. På den måten kan vellykket coworking bidra til å sikre nyvinning og arbeidsplasser både i byer og distrikter i en tid da hovedsteder og det globale trekker mer enn noensinne.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Jobb og karriere

Relevante artikler

  1. REISE
    Publisert:

    Lei av å jobbe fra 8–16? Da kan dette livet være noe for deg

  2. DEBATT
    Publisert:

    Google er ikke rasistiske. Men de trenger hjelp.

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Gründer Lauga Oskarsdottir var hjemløs i New York: – Det verste var at jeg hadde satt meg selv i den situasjonen

  4. DEBATT
    Publisert:

    Hva vil staten med «klimabedriftene» Statkraft og Equinor?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kvanteteknologi er sikkerhetspolitikk – skal Norge henge med?

  6. OSLO
    Publisert:

    Norges første problemverksted er etablert