Debatt

Transpersoner er ikke syke i hodet, det er kroppen som trenger behandling | Siw Slevigen

  • Siw Slevigen
    Journalist og økonom

Det er nettopp kroppen som er problemet, skriver artikkelforfatteren i sitt svar til Aftenpostens kommentator Ingunn Økland. Foto: Itakdalee / Shutterstock / NTB scanpix

Vi kan ikke nekte det store flertall behandling fordi en håndfull har angret.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er nettopp kroppen som er problemet, skriver artikkelforfatteren i sitt svar til Aftenpostens kommentator Ingunn Økland. Foto: Itakdalee / Shutterstock / NTB scanpix

Siw Slevigen

Ingunn Økland er på villspor når hun i en kommentar 3. mai hevder at transpersoner har en frisk kropp som ikke trenger behandling.

Les også

LES INGUNN ØKLANDS KOMMENTAR: Det er gammeldags å skjære i friske kropper

«Normal» er ikke nok

Kjønnsinkongruens er definert som diagnose innen seksuell helse og vil i mange tilfeller kreve hormonell og kirurgisk behandling.

For mange vil ikke aksept fra samfunnet og å kunne kalle seg «normal» være nok. Det er jo nettopp kroppen som er problemet. Den oppleves ikke frisk. Den oppleves som så syk at den er verdt å dø for.


En merkelig påstand

Det er en stor økning i transgutter som opplever kjønnsinkongruens i tenårene. Vi vet ikke hva det skyldes. Det kan være fordi det er mer akseptert å være trans, det kan være en kombinasjon av gener og miljø. Men å si at trans er det nye ungdomsopprøret, er en merkelig påstand.

Det er også en eksplosiv vekst i astma og allergi. Det er ingen som påstår at astma og allergi er det nye ungdomsopprøret av den grunn.

De aller fleste som uttrykker kjønnsinkongruens, bytter ikke tilbake. Vi kan ikke nekte det store flertall behandling fordi en håndfull har angret. Å argumentere med en potensiell risiko for behandling uten å sammenligne med den helt reelle risikoen ved å nekte behandling, mangler statistisk og forskningsbasert grunnlag.

Risiko øker med alderen

En transjente som ikke får hormonbehandling tidlig nok, vil aldri kunne få en feminin stemme og vil trenge flere operasjoner, med vesentlig risiko.

En transgutt som ikke får pubertetsblokkere tidlig nok, må oppleve å være en gutt som får mensen, som får pupper som han klemmer flate med gaffatape til han ikke får puste. Senere må han gjennom en dobbel mastektomi for å fjerne brystene, en operasjon som absolutt ikke er uten risiko.

Operasjoner

Debatt er viktig. Premissene for denne debatten, og hvem som kvalifiserer til å bli lyttet til, er likevel på avveier.

Jeg kan love deg at ingen foreldre la inn en bestilling på at barnet skulle trenge hormonbehandling og operasjoner. Ingen la inn en bestilling på å skulle bruke tusenvis av kroner på medisinsk behandling privat for å støtte kommersielle aktører. Når ikke hegemoniet ved Rikshospitalet vil hjelpe, blir private tilbydere redningen.

Les også

LES OGSÅ: Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie?

Å stå på riktig side

Kjønn er ikke lenger binært, i den forstand at det kommer i alle nyanser mellom mann og kvinne, og for noen begge deler. Nettopp derfor er behandlingen transpersoner trenger, ulik. Noen trenger støtte og forståelse. Noen trenger hormonbehandling. Noen trenger kirurgisk behandling.

Det er helt uproblematisk så lenge vi sørger for at også transpersoner har pasientrettigheter og aktivt kan delta i samvalget om hvilken behandling de skal få.

Spør dem ikke, for de vet ikke sitt eget beste. Det er alle marginaliserte grupper blitt møtt med. Senere har vi levd med den kollektive skammen som følger av å umyndiggjøre individer og hele grupper.

Noen ganger må vi stå på riktig side i slaget om menneskerettigheter, og nå står slaget om transpersoners rettigheter. Hva trenger de? Transpersoner vet best selv, det er bare å spørre.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kropp
  2. Debatt
  3. Kjønn
  4. Transseksuell