Listhaug har lært retorikk av venstresiden | Lars Kolbeinstveit

  • Lars Kolbeinstveit
Sylvi Listhaug (Frp) sa i sin 1. mai-tale i Drammen at Ap-leder Jonas Gahr Støre er «født med sølvskje i munnen».

Skal høyrepopulismen bekjempes hardt og effektivt, kan vi ikke opptre med doble standarder hvor normer for retorikk ikke gjelder likt for alle.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Professor Bernt Hagtvet har rett i at det var usaklig av Sylvi Listhaug å trekke klassekortet mot Jonas Gahr Støre, slik hun gjorde da hun i sin 1. mai-tale sa at Støre ble født med «sølvskje i munnen». Hagtvet har også rett i at Listhaugs retorikk er et gammelt triks, men det stopper der.

For hvis trikset er gammelt, hvor har Listhaug lært det? Av venstresiden, selvsagt. Hvorfor reageres det sånn på at Listhaug bruker den retorikken venstresiden har brukt mot høyresiden i alle år? Mot «velferdsprofitørene», «arvingene», «adelen med sølvskje i munnen» og «løpeguttene i de kapitalistfinansierte tenketankene og mørkeblå partiene»?

Hvor Listhaug har lært

Magnus E. Marsdals siste bok, Frihetens mødre, får gode mottagelser på venstresiden i disse dager. Men boken kan også leses hvis en ønsker å forstå hvor Listhaug har lært. Boken er full av retorikk om at de som har kjempet for markedsøkonomi i Vesten er «rikinger». Det er derimot få ord om hvordan markedsøkonomien har løftet folk ut av fattigdom.

Folk flest stemmer Arbeiderpartiet og Høyre – partier som er for markedsøkonomi. Likevel fremstilles markedsøkonomiens tilhengere som et fåtall rike og udemokratiske milliardærer. Denne retorikken fra ytre venstre må kritiseres mer. Gjør man ikke det, kan man ikke forvente at ingen på (ytre) høyreside slår tilbake med samme mynt.

Anstendighetstyranniet

Det sies at alternative medier og lukkede debattfora er ekkokamre hvor skam ikke regulerer og bidrar til saklig og anstendig debatt. Det er nok mye sant i dette, men angrepene på Sylvi Listhaug er også ganske skamløse mange ganger.

Det hun sier blir vridd på, til tross for at motstemmer, som for eksempel Kaj Skagen, gjentatte ganger har påpekt at begrepet «godhetstyranni» ikke handler om at godhet er galt. Begrepet er ment som en kritikk av dem som ønsker å ta monopol på godhet.

Men det poenget passer jo ikke for dem som ønsker Listhaug vekk. Det passet ikke for Knut Arild Hareide da han sto på Stortingets talerstol og snakket om anstendighet den dagen Listhaug gikk av som statsråd. Han gjentok ganske så skamløst at Listhaug angivelig mener vi trenger mindre godhet. Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv var en av de få som reagerte og skrev en kommentar om et nytt tyranni: anstendighetstyranniet.

Doble standarder for retorikk

Vi som diskuterer i tradisjonelle medier eller ikke stemmer Frp bør være opptatt av vår egen anstendighet og skam. Ytre venstre omtaler ofte næringslivet ganske skamløst – det er skadelig for det store og moderate sentrum i norsk politikk. I tillegg er det fortsatt ganske vanlig – også langt ut på høyresiden – å omtale Frp-velgere ganske skamløst.

I disse Trump-tider er det nok mange som likevel lurer på om vi ikke må stå opp for det liberale demokratiet og anstendighet. Jo, men skal høyrepopulismen bekjempes hardt og effektivt, kan vi ikke opptre med doble standarder hvor normer for retorikk ikke gjelder likt for alle. De fleste velgerne misliker det sterkt. Doble standarder er mat for populismen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.