Trenger bedre kontroll med bruk og resultater av norsk innsats | Per-Kristian Foss

Det er fortsatt usikkerhet om gjennomføring og langsiktig effekt av norsk regnskogsatsing.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen er uenig i sentrale konklusjoner i Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing. Han mener at vi bare har sett på deler av innsatsen og ikke får frem at det er oppnådd viktige resultater.

Men også det statsråden viser til av resultater, er eksempler på gode initiativ som har usikker videre gjennomførbarhet og langsiktig effekt.

Store avvik knyttet til Indonesia

Det er oppnådd noe: Felles internasjonale føringer for å redusere klimagassutslipp gjennom bevaring av tropisk skog er etablert, og tiltak er satt i gang i mange utviklingsland. Dette er vesentlige bidrag der den norske satsingen har vært sentral.

Samtidig er det ikke oppnådd å få andre til å bidra så mye som forutsatt. Norge har bevilget klart mest – 23,5 milliarder kroner i perioden 2008–2017.

Vi kan også slå fast at hverken fremdriften eller resultatene er som forventet, og at det er stor usikkerhet ved videre gjennomføring og resultater. Det må sikres bedre kontroll med bruk og resultater av norske midler.

Elvestuen viser til Indonesia og Brasil som eksempler på resultater vi ikke har fått frem godt nok. Norge skulle betale Indonesia for oppnådde utslippsreduksjoner fra og med 2014, men så langt er det ikke dokumentert og ikke betalt noe. Dette samarbeidslandet har størst avvik mellom planlagte og faktiske utbetalinger.

Press på urfolks rettigheter

Brasil var ut 2017 betalt 7,6 milliarder kroner for oppnådde reduksjoner.

Nedgangen i avskoging i Brasils del av Amazonas har gradvis flatet ut etter en betydelig første reduksjon frem til 2009.

I 2017 var den fortsatt betydelig, 6624 km², og undersøkelsen belyser brasilianske miljømyndigheters utfordringer med å redusere avskogingen ytterligere. Det er også svak fremdrift i å utvikle mer presise målinger og økt press på urfolks rettigheter.

Denne satsingen har høy risiko for misbruk av midler. Vi konkluderer med at det ikke er god nok oppfølging av dette, underbygget med tilfeller der retningslinjer for tilskuddsforvaltning og håndtering av risiko for økonomiske misligheter ikke er fulgt, og der forvaltningen har vært for passiv ved endret risiko. Det gjelder blant annet departementets vurdering av hvordan det skulle forholde seg til etterforskningen av den brasilianske utviklingsbanken for mulige økonomiske misligheter i 2016.

Det tok ikke hensyn til at etterforskningen viste risiko ved internkontrollen i banken, og at dette også berørte forvaltningen av norske midler.

Ti saker undersøkt

Statsråden viser til at det har vært et lavt antall varsler om mulige misligheter, og mener at dette tyder på at Norad, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet har gjort en relativt god jobb.

Fra 2008 og til august 2017 er det opprettet ti saker for undersøkelse av mulige misligheter. Kontrolldirektøren i Klima- og miljødepartementet understreket i intervju i forbindelse med vår undersøkelse at antall innkomne varsler ikke kan, eller bør, forstås som signal på om det er misligheter i klima- og skogsatsingen eller dens samarbeidspartnere.