Misforståelse om likestilling og kjønnsdeling? Neppe. | Øystein Gullvåg Holter
Spørsmålet er om det er så stort sammenfall mellom likestilling og kjønnsdeling som Jordan Peterson hevder?
Pål Kraft (Aftenposten 25. november) mener at jeg har misforstått debatten. Det tror jeg ikke. Jeg kritiserte Jordan Petersons idé om at Norge er på topp i kjønnsdeling i verden som følge av at vi er på topp i likestilling.
Er ikke poenget
At Norge har forholdsvis stor kjønnsdeling er ikke poenget, det vet alle som har forsket om dette. Spørsmålet er om det er så stort sammenfall mellom likestilling og kjønnsdeling som Peterson hevder, og om det ene er årsak til det andre.
Kraft hevdet at kjønnsforskere ikke tar empiri alvorlig. Jeg gjenga tre EU-kilder som viser at Norge ligger på midten, ikke på toppen, når det gjelder kjønnsdelt yrkesliv og ubetalt omsorg. Mener Kraft at disse kildene gir et feil bilde av hva som faktisk skjer i yrkesliv og hushold?
Kjønnsdeling i Norge og Europa. Her er forskningsgrunnlaget. | Øystein Gullvåg Holter
Ungdom vs. voksne
Noe av uenigheten kan skyldes at vi legger hovedvekt på ulik empiri – jeg på arbeidsmarkedet, Kraft mer på preferanser blant ungdom. Ungdom ser ut til å velge mer kjønnsdelt enn voksne. Men i forsøket på bevise at dette handler om evolusjonære disposisjoner, trekker han sine egne kilder etter hårene. Stoet og Geary, som han legger vekt på, undersøkte «likestillingsparadokset» med «myke» kvinnelige preferanser og relativt lav preferanse for realfag i likestilte land. Men de hevder ikke at dette skyldes frihet til å uttrykke evolusjonære kjønnsdelte preferanser.
Underliggende årsaker
De beskriver i stedet en modell der likekjønnede preferanser får forrang. Altså en logikk der elever spør seg hva de gjør bra, i forhold til det motsatte kjønn.
De hevder at dette antagelig finnes i de fleste land, men at det blir mer dominerende i rike og likestilte land. Det blir mindre viktig i fattigere land, ut fra vanskeligere levekår og at det er mer å tape på å kjønnsdele preferansene.
De beskriver det som en mekanisme som i stor grad er sosialt bestemt, for eksempel slik at den forsterker tradisjonelle ideer hos foreldre om at en jente ikke bør velge realfag. I land der familien er helt avhengig av å få ungdommen inn i jobb, blir slike kjønnsbetraktninger en luksus. Andre ting blir viktigere.
Levekår og klasseskiller fremfor likestilling som årsak?
Dette kan kanskje forklare en god del av den «forunderlige» sammenhengen mellom likestilling og kjønnsdeling. En underliggende variabel, levekår og klasseskiller, kommer inn. Likestilling kan være en spuriøs årsak ved at den underliggende variabelen er årsaken til sammenhengen.
I forskning om likestilling har slike mekanismer vært under debatt lenge. Etter hvert som kjønnsdiskrimineringen er blitt redusert i det moderne samfunnet, er kjønnsdifferensieringen ikke blitt tilsvarende redusert. Hvorfor ikke? Og burde man forventet det?
En tolkning går ut på at kjønnsdiskriminering dels blir redusert og dels blir mer indirekte. For eksempel i arbeidslivet, at det blir mindre vanlig at bare menn er sjefer og kvinner bare underordnede («vertikal segregering»), men mer vanlig at kvinner enten de er sjefer eller underordnede, er i dårligere betalte yrker enn menn («horisontal segregering»). Dette kan forklare hvorfor Norge har såpass stor kjønnsdeling, selv om vi altså ikke er på topp i verden. Indirekte diskriminering og stereotyper har til en viss grad «overtatt» for direkte makt.
Likeverdig forskning
Er denne tolkningen riktig? Det kan undersøkes. Det samme gjelder hypotesen om at økt likestilling har bidratt til økt kjønnsdeling i Norge, og at denne utviklingen gir mer rom for biologiske disposisjoner.
Spørsmål til Kraft og andre som er opptatt av evolusjon er:
- Hvordan kan hypotesen om at biologi virker inn mer enn før, testes empirisk?
- Gjelder den på individnivå, ikke bare i sammenligninger mellom land?
- Er det riktig at mer likestilte individer har mer kjønnsdeling av oppgavene, som er en rimelig tolkning av hypotesen?
- Og hvordan kan vi teste om likestilling forårsaker mer frirom for evolusjonære disposisjoner?
Det er mulig å skape forskning der slike hypoteser er med i bildet sammen med sosiale og kulturelle hypoteser. Forutsatt at forskerne deltar likeverdig. Debatten peker mot et felles spørsmål og en samfunnsutfordring som bør belyses bedre. Hva er bakgrunnen for kjønnsdelingen i Norge, hva er situasjonen i forhold til likestilling, og hvordan henger dette sammen?
