Debatt

Lokalaviser er mer enn avsløringer | Anders Opdahl

  • Anders Opdahl
    konserndirektør, Amedia

Kan det tenkes at det er noe mer ved lokalpressen som gjør den viktig for de mange? spør Anders Opdahl, konserndirektør, Amedia. Foto: Yngve Olsen Sæbbe / Nordlys

Gerhardsen kan umulig ha brukt mye tid på refleksjon før hun har landet sine konklusjoner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Anki Gerhardsen har fra tid til annen interessante analyser. Men som hun selv skriver, går det galt når man kun baserer seg på én kilde.

I sin siste spalte begår Gerhardsen et karakterdrap på norsk lokaljournalistikk. Tuftet på én enkelt kilde, en foreløpig rapport fra forskere ved Nord universitet i Bodø, slår hun fast at lokalpressen ikke gjør jobben sin. Og oppsummerer: «Hva skal vi egentlig med dem?».

Les også

Les innlegget som startet debatten: Anki Gerhardsen: Mye sport og lite kritisk tenkning. Lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag

Komisk metodesvakhet

Det er nesten komisk at Gerhardsen klasker til med sine skarpe konklusjoner, basert på metodesvakheten hun selv kritiserer journalistene for. Det sagt – idealet om flere kilder deler vi i Amedia. Våre 830 journalister i 64 redaksjoner landet rundt er opptatt av å tilegne seg et så bredt kildetilfang som mulig. Dette er en stadig diskusjon i enhver redaksjon, og sannheten er at dette alltid vil være et forbedringsområde.

På den annen side er det en stor del av journalistikken vi skaper i lokalpressen, hvor flere kilder neppe ville gitt ny innsikt. Vi kan for så vidt sette meteorologens varsel om hvordan været blir til helgen, under et kritisk søkelys. Hvem skulle vi i så fall snakket med for å kontrollere sannhetsgehalten? Et statlig autorisasjonskontor for værmeldere, eller kanskje Vårherre?

Anki Gerhardsen synes å ha en smal definisjon av vårt samfunnsoppdrag. Hva oppdraget er, kan vi diskutere til vi blir blå, og det er Gerhardsens privilegium å forkynne sin katolske tenkning. Min påstand er imidlertid at vår funksjon dannes av mye mer enn planlagt avsløringsjournalistikk, selv om våre redaksjoner begår denne og, stadig vekk.

Som når Tønsbergs Blad setter søkelys på rolleblanding i byggesaker i en av landets mest ettertraktede hytteområder, eller Bergensavisen gjennom gripende reportasjer viser hvilke overgrep det offentlige har begått mot romfolket langt inn i moderne tid. Listen er lang.

Les også

Forskere ved Journalistutdanninga, Nord Universitet: Lokalaviser skal være både patrioter og kritikere

Hverdagslige, kritiske spørsmål

Kan det tenkes at det er noe mer ved lokalpressen som gjør den viktig for de mange? Er det viktig at vi skildrer det som skjer i lokalidretten? Svaret er ja. Er det viktig at vi er til stede på kulturarrangementer, arenaene som skaper trivsel og samhold i nærmiljøet? Svaret er ja. Er det viktig at vi forteller om gründere som lykkes – eller mislykkes – i bygd og by over det ganske land? Svaret er ja. Er det viktig at vi i lokalavisen, for lokalsamfunnet, reiser de hverdagslige, kritiske spørsmålene, som i sum belyser hva som skal til for å gjøre samfunnet litt bedre, hele tiden? Svaret er ja.

Gerhardsen kan umulig ha brukt mye tid på refleksjon før hun har landet sine konklusjoner. De står nemlig i skarp kontrast til de forskerne selv gir uttrykk for: «Det vi også konkluderer med, som kanskje ikke kommer så godt frem av presentasjonen alene, er at den varierte mediestrukturen vi har, i seg selv er viktig for mangfold – nettopp fordi de ulike medietypene har ulike styrker og svakheter,» skriver førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen i en e-post til Amedia i oktober i år.

Kan det tenkes at Gerhardsen ikke har snakket med noen, og uavkortet stolt på egen genialitet? Om så burde hun likevel vite bedre. Som tidligere lokalavisjournalist må hun ha fått med seg at en gjennomsnittlig sportsjournalist lager vesentlig flere saker enn for eksempel en politisk journalist, eller en kunstkritiker.

Når det pågår 30 kultur- og idrettsarrangementer i et lokalsamfunn i løpet av en helg, velger nemlig våre journalister å behandle hver enkelt begivenhet selvstendig, og med respekt. Vi kunne selvsagt sauset alt sammen i en eneste lang tekst for å støtte Gerhardsen-metoden. Det ville imidlertid vært dårlig gjort mot leserne.

Les også

Aftenposten mener: Haster med endringer i pressestøtten

Konferanseaktige og slagordpregede selvsagtheter

I teksten sin lirer Gerhardsen også av seg noen konferanseaktige og slagordpregede selvsagtheter: «Samtidig lever vi i en tid der grensen mellom det lokale og det globale er tynnere enn før, og sannhet og nyanser er under markant angrep fra mange hold,» skriver Aftenposten-spaltisten, før hun slår fast at verden trenger journalistikk. Takk!

Er det fordi vi svikter det lokale samfunnsmennesket i Den Store Verden at vi noterer et antall abonnenter vi ikke har sett siden «gode, gamle dager», den gangen pressen virkelig levde opp til Idealet?

Jeg velger å låne et utsagn fra Nordlys' avdøde sjefredaktør Ivan Kristoffersen for å oppsummere: «Det buldrer alltid høyt fra tomme tønner,» pleide han å si hvis han ble konfrontert med store ord og liten substans. Denne gangen, Anki, ble det bare bulder og brak. Tønnen var tom.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Amedia
  3. Lokaldemokrati

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag

  2. DEBATT

    Lokalaviser skal være både patrioter og kritikere | Forskere ved Journalistutdanninga, Nord Universitet

  3. DEBATT

    Er prisen for kritisk eller «angripende» journalistikk for høy på et lite sted, der alle kjenner alle?

  4. KOMMENTAR

    #Metoo har styrket kildekritikken

  5. DEBATT

    Kultur-Norge forandres dramatisk. Samtidig forvitrer kulturjournalistikken.

  6. KOMMENTAR

    «Journalistikk på sitt beste påvirker samfunnet. Bare så synd den litt for sjelden er i nærheten av sitt beste»