Når bødlene blir krenket | Andreas C. Halse
Høyrepopulismen blir ikke vakrere av islamistisk innpakning.
Venstresiden må ikke la seg lure av blasfemilovgivning i ny innpakning. Det er overmakten som snakker når sammenslutningen av islamske stater (OIC) går til kamp mot islamofobi.
«Uro over krenkelser av islam»
Det var nettopp islamofobi som var tema da utenriksministrene i de islamske statene møttes i New York i slutten av september.
Etter initiativ fra Tyrkia og Pakistan uttrykker statene «uro over krenkelser av islam» og religionens «ærede symboler og personligheter».
Noe av det som vekker bekymring, ifølge resolusjonen, er bruken av internett og blogger til å latterliggjøre, fornærme og krenke islamske religiøse symboler. Budskapet veves tett sammen med bekymringer for oppmuntringer til vold og negative og stereotypiske beskrivelser av muslimer.
Bekymringen synes å være skreddersydd for å nå frem til den liberale venstresiden, men bør være lett å gjennomskue.
Skamløst og bekmørkt
Sammenblandingen er nemlig ikke bare skamløs. Hvis man tar en liten titt i hva som skjer i forslagsstillernes egne hjemland, blir det også bekmørkt.
Pakistan er i hardt vær etter å ha holdt en kvinne fanget siden 2010. Asia Bibi skal angivelig ha uttalt noe om at Jesus gjorde mer for menneskeheten enn Muhammed. Siden har hun ventet på døden i et pakistansk fangehull, før hun til slutt ble frikjent til voldsomme protester.
Listhaug og Raja går sammen for å få pakistanske Asia Bibi til Norge
Pakistan er langt fra den eneste medlemsstaten i OIC som tar livet av mennesker som tenker annerledes. Tvert imot er samtlige av verdens land som praktiserer dødsstraff mot blasfemi, medlemmer i organisasjonen.
Hva som skal til for å møte bøddelen varierer, men de som dømmes strengt, er gjerne de som bedriver aktivitetene som IOC bekymrer seg for i resolusjonen sin.
Alt fra diktere og bloggere til kvinner som bare ønsker råderett over egne liv, blir ofre for knallharde straffer i flere av regimene som ber om toleranse.
Hverken troverdighet eller noble hensikter
Så er det selvsagt ikke slik at muslimer er skånet fra hat i Vesten. Det er problemer demokratiske land må ta på alvor uten å gi definisjonsmakten til folk som hverken forstår eller liker demokrati.
Land som hater minoritetene sine så mye at de bokstavelig talt tar livet av dem, er i en elendig posisjon til å fremme resolusjoner mot hat. De har hverken troverdighet eller noble hensikter.
Spiller på de samme strengene som vestlig høyrepopulisme
Tvert imot kan disse forsøkene på å verne religiøse følelser og religiøs makt ha uheldige virkninger. Premisset om kritikk av religiøse symboler som noe negativt er med på å legitimere hvordan forslagsstillerne behandler såkalte blasfemikere i egne land.
Samtidig kan det ses som et forsøk på å la de ekstremt reaksjonære lovene få virkning også utenfor de islamske landenes egne grenser.
OIC oppgir vestlig høyrepopulisme som noe av bakteppet for resolusjonen, men spiller selv på nøyaktig de samme strengene. Høyrepopulismen blir ikke vakrere av islamistisk innpakning.
