Debatt

«Estetisk» medisin og kirurgi er alt annet enn estetisk for legestanden | Henrik Vogt og Andreas S. Pahle

  • Henrik Vogt
    Lege, phd og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO
  • Andreas Saxlund Pahle
    fastlege Bolteløkka legesenter og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin

Ikke-kirurgiske kosmetiske behandlinger omfatter blant annet injeksjonsbehandlinger. ILLUSTRASJONSFOTO: George Rudy / Shutterstock / NTB scanpix

Uesteisk medisin er et bedre navn på det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Estetisk eller kosmetisk kirurgi på friske mennesker kan være god medisin, argumenterer Kjersti Ausen og Bjørn E. Rosenberg i Aftenposten 23. juli. De leder henholdsvis Norsk Plastikkirurgisk Forening og Norsk forening for Estetisk Plastikkirurgi.

De viser til forskning som skal vise «positive og varige resultater» gitt at begrunnelsen for tiltaket er riktig. Men det er høyst uklart hva en slik begrunnelse skal være.

Andreas Pahle, fastlege, Norsk forening for allmennmedisin. Henrik Vogt, lege og PhD, Senter for medisinsk etikk, UiO og Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU. Privat/Axel Bauer

Forskningen er mangelfull, tvetydig og bærer preg av et felt som i liten grad er drevet av krav til kunnskap og etikk.

Vi finner ingen behandlingsstudier med adekvate kontrollgrupper, og heller ingen studier som sammenligner for eksempel kosmetiske inngrep med for eksempel samtaleterapi mot det Ausen og Rosenberg kaller «å oppleve egen kropp som et utseendemessig hinder». Hvorfor skal en slik opplevelse i det hele tatt være et kirurgisk problem?

Les også

Henrik Vogt og Andreas Pahle: Det er ikke unødvendige kosmetiske inngrep vi leger er utdannet til. Kosmetikkleger trenger etiske grenser

Ansvarsfraskrivelse

Ausen og Rosenberg overser uansett at legestanden ved å muliggjøre kosmetisk behandling høyner standarden for hva som er et akseptabelt utseende, og slik driver helseproblemene. Dersom inngrepene avhjelper folks komplekser, er det først etter at legene har høynet idealet.

Videre skriver kirurg-lederne at «å stille seg som dommer over andres behov og ønsker er vanskelig». Dette er ansvarsfraskrivelse. Å sette grenser for seg selv er ikke å dømme andre.

Kirurg-lederne snakker videre om at leger må ta folks opplevelser «på alvor». Det må vi selvfølgelig, og det høres fint ut, men det er høyst uklart hva som er spesielt «på alvor» med kosmetikken de forsøker å legitimere.

Les også

Guro Brattespe Lahus: Restylane. Botox. Butt lift. Vil dagens ungdom kildesorteres før de går i graven?

Uestetisk medisin

Elefanten i rommet er at kirurgene sliter med å si fra seg den økonomiske inntjeningen som ligger i kosmetikk. «Estetisk» medisin og kirurgi er alt annet enn estetisk for legestanden.

«Det at du velger en plastisk operasjon for å få større pupper eller ryddigere kjønnsorgan, øker kravene for hvordan alle andre skal se ut. Vi må stoppe kappjaget etter en uoppnåelig kropp», skrev da 18 år gamle Åsalinn Arntzen Dale i Si ;D.

Burde ikke profesjonelle som kan velge å tilby tjenestene, også ta denne innsikten inn over seg?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Plastisk Kirurgi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kosmetisk kirurgi kan være god medisin

  2. DEBATT

    Kosmetisk kirurgi er også helsehjelp

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 10. oktober

  4. NORGE

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning

  5. NORGE

    Kolleger knallhardt ut mot plastikkirurgene som oppsøkte unge jenter på Instagram

  6. A-MAGASINET

    Notert: «Jeg er veldig for plastisk kirurgi!»