Debatt

Vi har fått et demokratisk tilbakeslag | Camilla AC Tepfers

  • Camilla AC Tepfers
    Partner og medgründer inFuture

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Demokratiet er avhengig av et uenighetsfellesskap. Et slikt fellesskap stiller store krav til borgerne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Morten Eikeland skriver i Aftenposten 28. august at det liberale demokratiet lever bedre enn noensinne. For å underbygge påstanden viser han til statistikk som går tilbake til åttitallet. På den måten tildekker han utviklingen de siste ti årene.

Andelen av verdens befolkning som lever i et velfungerende demokrati er gått ned fra 14.4 prosent til 4.5 prosent i perioden 2008–16. Analysen er gjort av The Economists analyseavdeling (krever innlogging), og den er basert på 60 indikatorer.

Verdens siste gjenværende supermakt – USA – har falt fra å være kategorisert som et velfungerende til et svekket demokrati i perioden 2008–16. Vest-Europa, som utgjør 14 av verdens 19 fullverdige demokratier, opplever også demokratisk tilbakeslag.

Redusert andel nordmenn tilfredse med demokratiet

Norge troner helt øverst på demokratiindeksen. Likevel ser vi tegn til sårbarhet også hos oss. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet er gått ned fra 75 prosent til 61 prosent, 2015–16. Og andelen av befolkningen som engasjerer seg i det offentlige ordskiftet er klart redusert i perioden 2011–17. Her kan vi heller ikke lene oss på de unge, som Eikeland mener ivaretar de liberale verdiene. Nedgangen i engasjement er ekstra sterk blant dem mellom 16 og 24 år.

Demokratiet er avhengig av et uenighetsfellesskap. Et slikt fellesskap stiller store krav til borgerne.

Vi må trenes i informasjonskyndighet

Verdens største studie av tillit til demokratiet, The Democracy Perception Index (DPI), kan tyde på at vi må jobbe mer med vårt uenighetsfellesskap i Norge. Ifølge DPI svarer 61 prosent av nordmenn at deres stemme sjelden eller aldri betyr noe for politikerne. Dette er en høyere andel enn for de andre nordiske landene. Til sammenligning er andelen som ikke føler seg hørt i Russland, Kina og Saudi-Arabia «kun» på 43–44 prosent.

Det ligger i oss alle å oppsøke og tro på informasjon vi er enige ifra før. Demokratiet trenger at vi utfordrer oss selv og at vi bygger vårt syn ikke på tro, men på fakta. Vi må trenes i informasjonskyndighet: vår evne og vilje til å finne og forstå relevant informasjon. Da er det snarere betryggende enn overdrevet at statsråd Torbjørn Røe Isaksen bekymrer seg for demokratiutviklingen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Demokrati
  3. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvordan skal vi redde demokratiet?

  2. KOMMENTAR

    Det er typisk norsk å slippe å velge mellom trygghet og frihet

  3. KRONIKK

    Digitale meningsbobler er reelle - og skadelige

  4. SID

    Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Økt innvandrerandel er ikke det samme som segregering

  6. KOMMENTAR

    Det går dårligere og dårligere med dem som faller ut av videregående. Utviklingen er dramatisk.