Vil Trumps nye toll gjøre livet for amerikanerne bedre? | Erling Røed Larsen
Å nekte noen å selge noe billig til deg, er en besynderlig idé.
I januar annonserte USAs president Trump beskyttelsestoll på vaskemaskiner – som et ledd i sin «Amerika først»-kampanje. Vil dette gjøre livet bedre for amerikanerne?
Tenk biler, medisiner – og bananer
I så fall må økonomene ha oversett noe, for lærebøkene i samfunnsøkonomi tviler på gevinstene ved beskyttelsestoll. Handel er nemlig den ultimate teknologi, for den kan omdanne grantrær til PC-er. Å nekte noen å selge noe billig til deg, er en besynderlig idé.
Grenser, murer og barrièrer er handelens fiender, så økonomer er motstandere av dem. De ønsker at folk skal bytte ideer, biler, olje og tallknusing. Menneskene blir gode sam-men, og først når vi sam-handler danner vi sam-funn. Handel er særlig viktig for små land – som ikke engang kan lage alle varer. Tenk biler, medisiner – og bananer.
Les også:
Solberg-regjeringen kan få trøbbel med bønder, søndagshandel, toll og alkohol
Med og uten toll
Ta et tolleksempel: Si den norske bedriften PasseBra bruker tusen ansatte på å lage én million enheter av varen «MåHa». Bedriften må selge den for minst tusen kroner for å dekke kostnader, men det engelske firmaet GoodStuff kan selge varen for åtte hundre. PasseBra overtaler Stortinget til å legge på 300 kroner i beskyttelsestoll.
Bra, tenker noen, for dette er jo tusen arbeidsplasser. Not so fast, sier økonomer. For alternativet til toll er jo ikke å ha disse tusen personene i sofaen, men i BedreEnnGoogle. Denne bedriften må lete etter andre, noe som fort blir dyrt.
Uten toll kunne BedreEnnGoogle ha brukt de tusen arbeiderne til å selge varer slik at Norge kunne ha kjøpt en million «MåHa» – pluss mer. Nettopp dette «mer» er fellesskapets gevinst. Tenk kreftmedisin og skole-PC-er.
Dette er bakgrunnen for Abba Lerners symmetriteorem fra 1936: Importtoll er det samme som eksportavgift fordi tollen tillater ineffektive bedrifter å beslaglegge arbeidstimer som effektive bedrifter bedre kunne ha brukt.
Tid og krefter
Men. Dessverre blir det mer komplisert. I den virkelige verden kan det ta lang tid for arbeidere å gå fra PasseBra til BedreEnnGoogle. De må omskolere seg, flytte, finne jobb til ektefellen og la barna bytte skole. Dette tar tid og koster krefter. Er det åpenbart at gevinstene er større enn kostnadene?
Økonomer har alltid sagt «ja», men har registrert at misnøye med handel beredte grunnen for Brexit og Trump. Det å flytte på arbeidskraft er vondere enn lærebøkene sier.
Markedsmakt gjør at gevinstene kan bli skjevt fordelt. Du får likevel ingen økonomer til å ønske seg tollmurer eller grensemurer. De peker på andre verktøy for å øke farten på – og redusere smerten ved – mobilitet: livslang utdannelse, sikkerhetsnett og fleksible arbeidsmarkeder. For å bekjempe arbeidsledighet har vi rente-gasspedal og finanspolitikk. Og ulikhet krever omfordeling, ikke toll.
Bush og ståltollen
Inntil forskning avklarer – og overbeviser de sjeldne folkene som er villige til å skifte mening – tar vi litt historie:
President Bush la i 2002 toll på stål. The Economist fortalte i november 2003 at mens ståltollen kan ha reddet 5000 jobber i stålindustrien, kan den ha kostet 26.000 jobber i økonomien. Tollen ble fjernet. Kan Trumps toll – og Trump selv – lide samme skjebne?
Erling Røed Larsen, Elisabeth Holvik, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver uke om økonomi i denne spalten.
