Debatt

Rohde, folkets dom er noen raske tastetrykk unna | Kristin Over-Rein

  • Kristin Over-rein
Kanskje har Hanne Kristin Rohde rett i at et terningkast fra én anmelder aldri kan bli mer enn tilfeldig. Hundre terningkast tilsammen kan derimot ikke oppfattes som annet enn folkets dom.

Krimforfatter Hanne Kristin Rohde ser seg lei på makten i litteraturkritikerens terningkast og vil heller ha folkets dom. Den har hun faktisk fått allerede.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 16. april skriver Rohde at «et terningkast kan aldri bli mer enn tilfeldig». Jeg er enig med henne i at lesernes vurderinger er de viktigste, noe jeg skrev i debattinnlegget «Når forfatteren blir forlegger».

Ikke gjort research

Det er skuffende at til tross for sin bakgrunn — fra politiet og som forfatter - har Hanne Kristin Rohde øyensynlig ikke gjort research før hun i kronikken skriver: «I filmens verden har vi filmdatabasen IMDB.com der folk rater filmen etter å ha sett den. Noe å tenke på også for bøker?»

Kristin Over-Rein

Med noen raske tastetrykk ville hun ha funnet det hun etterlyser – nemlig en «omdømmebank på nett». Her er hennes egne bøker allerede vurdert av leserne.

  • Bokelskere.no har Mørke hjerter fått terningkast 4 (3,72 i snitt gitt av 105 lesere), og Bare et barn har også fått terningkast 4 (3,72 i snitt gitt av 53 lesere). Kjemp for alt hva du har kjært har bare fått ett terningkast, så det er ikke representativt.
  • Goodreads.com har Mørke hjerter fått 2,96 av 5 oppnåelige stjerner (56 vurderinger). Bare et barn har fått 3,25 (28 vurderinger), og Kjemp for alt hva du har kjært 3,4 (5 vurderinger).
    Og så må vi ikke glemme bokbloggerne. De har i stor grad overtatt rollen til litteraturanmelderne. Her er utdrag fra de fem som dukket opp øverst i googlesøk på «Hanne Kristin Rohde bokblogg»:
  • «Stødig politiarbeid i en noe kjedelig krim – terningkast 3» (Bjørnebok)
  • «En spennende krim, med et godt driv, bedre dess lenger man kommer ut i boken. Plottet er godt. Det som trekker litt ned er at språk og handling ikke flyter like godt gjennom det hele.» (Artemisias verden)
  • «Historien og handlingen har et godt utgangspunkt, og prologen tok pusten fra meg. Men så stoppet det opp. Det ble etterhvert veldig forutsigbart og litt kjedelig. (...) Jeg følte også at boken ikke var helt ferdig.» (Groskro’s verden)
  • «Rohde er flink til å skrive, rent språklig – flink til å skildre frustrasjonene til Wilma. Men fortellingen grenser til stillestående. (...) Det er troverdig, men som underholdning funker det rett og slett ganske dårlig for min del.» (Julies Bokbabbel)
  • «Ingen innertier, dessverre (...) Rohde har utvilsomt skrevet en bestselger, men jeg tror dessverre hun har solgt på sitt gode navn og ikke på kvalitet.» (Bokbloggeir)

Tør å motsi anmelderen

I kronikken prøver Rohde å komme eventuell kritikk i forkjøpet. Hun skriver at svært få tør å motsi anmelderen fordi man kan bli hengt ut som gretten. Vel, når Rohde etter alt å dømme ikke har sett de leservurderingene hun selv etterlyser, så kan jo enhver tenke sitt.

Kanskje har Hanne Kristin Rohde rett i at et terningkast fra én anmelder aldri kan bli mer enn tilfeldig. Hundre terningkast tilsammen kan derimot ikke oppfattes som annet enn folkets dom.

Les Rohdes kronikk hvor hun kritiserer kritikerne:

Les også

Slakter anmelderiet og anmeldernes makt

— og kritikernes kritikk av Rohde:

Forfatter og kritiker: Tom Egeland:

Les også

- En anmeldelse er ingen dom. Et kunstverk er tross alt ingen forbrytelse.

Les også

– Jeg synes publikum har krav på å vite om anmelderen misliker sjangeren eller utøveren | Hanne Kristin Rohde


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
    Lyst til å skrive ? Les denne først:

Les også

  1. Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kultur