Debatt

Historieløst av Aftenposten | Ingjerd Veiden Brakstad

  • Ingjerd Veiden Brakstad
    Historiker
Nazi-Tyskland fant «den endelige løsningen på «jødespørsmålet» i Europa ved å gjennomføre historiens hittil mest vidtrekkende folkemord, skriver historiker Ingjerd Veiden Brakstad. Her fra inngangsportalen til nazistenes masseutryddelsesleir Auschwitz i Polen.

Det er merkelig historieløst å la ordet «jødespørsmål» stå i overskriften til en artikkel som handler om antisemittisme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

13. februar skrev Aftenposten om antisemittisme over flere sider under overskriften «Jødespørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren».

Å velge ordet «jødespørsmål» i denne sammenhengen kan tyde på at Aftenposten ikke vet hva ordet betyr. «Jødespørsmålet» har nemlig en konkret historisk betydning og viser til en debatt fra 1800- og 1900-tallet om hvordan man kunne løse problemet med «jødisk innflytelse» innenfor en stat. Premisset for debatten var at et jødisk innslag i befolkningen nødvendigvis representerte et problem.

Den norske Grunnlovens § 2, kjent som Jødeparagrafen, ble innført for å unngå et jødespørsmål i Norge, den samme bekymringen var reflektert i mellomkrigstidens motstand mot jødisk innvandring.

Nazi-Tyskland fant «den endelige løsningen på jødespørsmålet» – Endlösung der Judenfrage – i Europa ved å gjennomføre historiens hittil mest vidtrekkende folkemord. Da norske jøder ble registrert, arrestert, deportert og drept, var dette okkupantenes og NS-regimets forsøk på å løse jødespørsmålet i Norge. Det er derfor merkelig historieløst å la ordet «jødespørsmål» stå i overskriften til en artikkel som handler om antisemittisme.


Aftenposten beklager:

Onsdag 13. februar publiserte Aftenposten en artikkel som tok for seg spørsmålet om hvor grensen går mellom kritikk av Israel og antisemittiske holdninger. I artikkelens tittel brukte vi ordet «jødespørsmålet».

Dette ordets historie og tilknytning til andre verdenskrig gjør at det ikke burde vært brukt i denne sammenhengen. Aftenposten beklager bruken og har endret tittelen i nettutgaven:

Les også

Er de anti Israel eller antisemitter? Spørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Antisemittisme