Helge Lurås kaller det «litt kritiske ordelag». Vi kaller det rasisme. | Kenneth A. Johnsen og Sofia Rana
Ved å slippe gjennom rasistiske innlegg og kommentarer, begrenser Resett ytringsfriheten.
Resett-redaktør Helge Lurås har skrevet et innlegg i Aftenposten, etter å ha blitt kritisert for sin redaksjonelle praksis i forbindelse med en kampanje rettet mot den unge samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (20).
Under pseudonymet «Mumler Gåsegg», ble innlegget «La oss snakke om Sumaya Jirde Ali – og stemmene som håner oss» publisert. Der beskyldes Ali for å spytte på og sparke Norge i skrittet. Hun omtales som «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Lurås kaller dette for å omtale Ali i «litt kritiske ordelag». Vi kaller det rasisme.
I Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt omtales Ali som «hettemåke» og «trygdepudding». Dessuten kan hun «reise tilbake til Afrika».
Sjikanens konsekvenser
Ali går med voldsalarm eller å ha mottatt trusler og hets i en lengre periode. Nylig ble hun truet på livet i en kommentar på facebooksiden til Resett. En person oppfordret til å slå ring om henne, helle bensin over og tenne på. Lurås påsto til Dagsnytt Atten at dette var «fake news».
Som konsekvens av sjikanen har Ali annonsert at hun trekker seg som innleder fra 8. mars-arrangementet i Bergen. Fremfor å ta ansvar rykket Lurås ut på Facebook og skrev at det var absurd at Ali hadde blitt spurt om å innlede i første omgang, siden hun bruker hijab. Dette gjør henne ifølge Lurås til islamist, og betyr at hun vil at samfunnet skal styres etter politisk islam.
Nå tror Lurås at venstresiden bruker denne «islamisten» for å angripe høyresiden, eller Resett.
Frank Rossavik: Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp
Resetts virkelighetsbilde
For Resett tror faktisk at det foregår en multikulturalistisk konspirasjon mot høyresiden. De tror at venstresiden, gjennom muslimsk masseinnvandring, bryter ned samfunnet eller skifter ut befolkningen, for å parafrasere Resetts Maria Zähler. Dette umuliggjør den etnosentrismen eller monokulturen Resett tar til orde for i sin programerklæring.
Med dette bakteppet, der Resett og Lurås er ofre for en befolkningsutskiftende venstreside, oppfatter Lurås all kritikk som angrep. Angrep på ytringsfriheten og demokratiet. Han forventer derfor at statsministeren skal møte ham «ansikt til ansikt» etter at hun og lederen av Unge Høyre, Sandra Bruflot, slo fast at Resett ikke representerer Høyre.
Lurås’ megalomane illusjoner om egen viktighet står i kontrast til virkeligheten. Han må nok se langt etter en tvekamp med Norges demokratisk valgte overhode.
Hvem begrenser ytringsfriheten?
Det er riktig at Resett ikke kan ha kontroll på alle kommentarer. Men kommentarfeltene på deres egen nettside, og rasistisk omtale av unge mennesker i artikler de publiserer, har de kontroll over.
Ved å slippe gjennom rasistiske innlegg og kommentarer skaper de et klima som begrenser ytringsfriheten for personer fra utsatte grupper, noe Ali er et bevis på.
Det er komisk at Lurås påstår at Resett «eksisterer for ytringsfriheten», og at han blir forsøkt kneblet. I en særdeles vellykket latterliggjøring av sin egen påstand proklamerer han denne kneblingen over en helside i Norges største avis.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
