Debatt

Når barnevernet svikter de gode institusjonene, svikter de samtidig de mest sårbare ungdommene | Ulf Jansen

  • Ulf Jansen
    spesialrådgiver i Tyrilistiftelsen
I stedet for å støtte og legge til rette for de gode, ideelle institusjonene, har barnevernet gått i feil retning, mener Ulf Jansen.

De vi før kunne hjelpe som barnevernsbarn, møter vi i dag som unge rusavhengige med dårlig psykisk helse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten 27. februar setter Jan Storø og Vigdis Bunkholdt søkelys på utviklingstrekk som ligger bak avviklingen av institusjonsplasser i barnevernet.

Sett fra vårt ståsted, har nedbyggingen vært viljestyrt. Politiske og faglige føringer i rapporter og anbudskonkurranser, og pressing av døgnprisen ned mot det uansvarlige, har fått mange ideelle barnevernstiltak til å miste fotfestet.

Dreiningen i retning av fosterhjem og hjelpetiltak fremfor institusjon har på mange måter vært riktig, men man har ikke klart å ivareta den mest sårbare gruppen av barn med rusavhengighet og sammensatte problemer. Tyrilistiftelsen avsluttet i 2015 en stolt og sterk barnefaglig virksomhet.

Ulf Jansen er spesialrådgiver i Tyrilistiftelsen.

Barnevern i feil retning

Det som da het Tyrilikollektivet tok i 1980 imot de seks første ungdommene på tvang, til sterke protester fra deler av fagfeltet. Siden da har Tyrilistiftelsen tatt imot hundrevis av ungdommer, med dokumenterte resultater.

Kinosuksessen «For harde livet» viste i 1989 det norske folk hvilke utfordringer disse ungdommene står overfor. Vi har som ideell organisasjon bygget opp barnefaglig kompetanse over mange år, videreutviklet i samarbeid med barnevernet og andre. Arbeidet er beskrevet i artikler og bøker.

Ulike barnevernstiltak har kommet og gått gjennom årene, av privat, ideell og offentlig art. Ikke alt har vært bra, og avsløringer av nye overgrep og krenkelser har jevnlig vært avdekket. At enkelte av disse tiltakene og institusjonene er blitt avviklet, er helt på sin plass. Den statlige satsingen på MultifunC-institusjoner har heller ikke vært noen suksess.

I stedet for å støtte og legge til rette for de gode, ideelle institusjonene, har barnevernet gått i feil retning, og dermed skapt rom for kommersielle virksomheter.

Les også

Kronikk: Norsk metode gjorde vondt verre for belastet ungdom

Mange tapte muligheter

I den siste anbudsrunden vi deltok i, leverte Tyrilistiftelsen et tilbud som vi mente ville ivareta de aktuelle barnas beskyttelsesbehov og psykiske helse.

Alvorlige hendelser, så vel som egne erfaringer og den utviklingen vi så blant barnevernsbarna, tilsa at den tverrfaglige kompetansen måtte styrkes, slik det var blitt gjort i spesialisthelsetjenesten for voksne pasienter. Dette fikk vi ikke gjennomslag for. Overdrevent fokus på en formell feil vi hadde gjort i anbudet, at døgnprisen ble presset uforsvarlig langt ned, samt at vi ikke fikk dekket våkne nattvakter, gjorde at vi så oss nødt til å sette strek for 35 års virksomhet med barnevernsbarn på tvang.

Når barnevernet sviktet de gode institusjonene, sviktet de samtidig de mest sårbare ungdommene. Vi møter dem nå på et senere tidspunkt, som unge pasienter i Tyrili. Da er de nedbrutte og har dårlig psykisk helse etter år med rusavhengighet. Mer livssmerte, flere ekstreme opplevelser og traumer har svekket mulighetene deres for å skape seg et bedre liv.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Fosterhjem