Levestandard betyr mer for kjønnsdeling enn likestilling | Øystein Gullvåg Holter
I hovedsak er det slik at liten grad av likestilling i et samfunn går sammen med stor grad av kjønnsdeling.
I et innlegg i Aftenposten 31. oktober hevder Pål Kraft, instituttleder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, at økt likestilling gjør at personlige preferanser i større grad styrer yrkes- og utdanningsvalg, slik at kjønnsdelingen øker. Han støtter altså Jordan Petersons argument. Han hevder også at kjønnsforskere «misliker» denne typen empiri.
Til det siste: Jeg synes empiri er spennende. Hadde jeg ikke syntes det, hadde jeg ikke vært forsker. Spørsmålet er hva man tar med i bildet, og hvordan man tolker det.
Som jeg nevnte i mitt første innlegg, er det mye forskning som peker motsatt vei av det Kraft og Peterson hevder. I hovedsak er det slik at liten grad av likestilling i et samfunn går sammen med stor grad av kjønnsdeling, selv om det finnes unntak til denne regelen.
Levestandard betyr mer
En fersk EU-rapport viser at skandinaviske land ligger omtrent på midten når det gjelder kjønnsdeling av yrkesvalg i Europa. Altså, ikke på toppen, slik man kunne ventet dersom argumentet om at mer likestilling gir mer kjønnsdeling var riktig. Det er dessuten slik at kjønnsdelingen har gått noe ned det siste tiåret, selv om graden av likestilling har økt.
En ny global studie av kjønn og preferanser gir en viss støtte til Krafts påstand, fordi preferansene er mer like på tvers av kjønn i fattige og lite likestilte land. Men det er land som USA, England og Kanada som kommer ut på toppen av skalaen for kjønnsdeling, ikke Skandinavia, som skårer høyest på likestilling. Og forskerne finner at levestandard betyr mer for kjønnsdeling enn likestilling.
Jordan Petersons tynne fortelling om Norge | Øystein Gullvåg Holter
Sterke sosiale og kulturelle krefter
La meg ta et eksempel, som illustrerer problemene ved Krafts argument, fra hans eget fagfelt. Sammen med gradvis økt likestilling har psykologi utviklet seg fra å være et kjønnsbalansert fag til å bli et kvinnedominert fag. Er dette et uttrykk for at kjønnenes naturlige fordeler og preferanser nå kommer mer frem? Var situasjonen mer kunstig, tidligere? Er psykologi «egentlig» et kvinnefag? Kraft mener vel neppe dette, men det viser problemene ved argumentet hans.
Forskning om kjønnsdeling peker på en rekke faktorer som bidrar til fortsatt stor deling, til tross for økt likestilling – ikke bare ulike preferanser som kan ha tilknytning til biologi, men også sosialisering, kjønnsroller, arbeidsmarked mv. Forskningen viser at det fortsatt er sterke sosiale og kulturelle krefter som virker inn.
De nordiske arbeidsmarkedene er blant de minst kjønnsdelte i Europa | Kjersti Misje Østbakken
Bredt tverrfaglig samarbeid
Samspillet mellom biologi og sosiale faktorer er komplekst og krever et bredt tverrfaglig samarbeid. Dette er en viktig oppgave blant annet i forhold til satsingen på livsvitenskap. Dersom forskningen skal bidra til å løse de brennende spørsmålene i verden i dag (som klimakrisen), må forskerne gå sammen.
Både i Norge og i EU er det en prioritert oppgave å få med kjønnsperspektiver på ulike forskningsområder. Å diskvalifisere kjønnsforskere ut fra at de «misliker» visse typer funn, er ikke et godt utgangspunkt. Det er ulike syn innen dette fagfeltet – slik det også er innen psykologi.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
