Debatt

Den legendariske porten med hakekorsene kommer til å bestå | Sverre Landmark

  • Sverre Landmark
    Direktør samfunn & plan, Aspelin Ramm
«Hakekorsporten» på Solli plass i Oslo

Vi trenger historiske spor, også slike som gjør vondt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Når hotellet på Solli plass åpner dørene i 2021, kommer den legendariske porten med hakekorsene til å bestå. Som et historisk spor, som en kuriositet og som en påminnelse.

Herman Willis tar i Aftenposten lørdag 13. oktober til orde for fjerning, mens Anders Kvernberg går i rette med ham dagen etter. Jeg kan berolige Kvernberg og alle andre som måtte være i tvil. Porten er en del av fasaden og vil, i likhet med andre utsmykningsdetaljer – små og store, leve videre.

Les også

  1. Fjern hakekorsets porter på Solli plass, Petter Stordalen | Herman Willis

  2. Lysverksportene er ikke farlige! | Anders Kvernberg

Sverre Landmark

Symbol for elektrisk energi

Hakekorset har vært brukt som symbol og ornament i en lang rekke kulturer, og ifølge Store Norske Leksikon ble hakekorset brukt allerede i jernalderen, det er funnet i helleristninger og i gravfunn (Oseberg).

Da daværende Oslo Lysverkers kontorbygning ble tatt i bruk i 1932, var det i en tid da hakekorset lenge hadde blitt brukt som et symbol på elektrisk energi. «LYS, KRAFT, VARME» er hugget inn i steinen ved inngangen.

Nyklassisime

Arkitektene Bjercke og Eliassen vant arkitektkonkurransen om bygningen allerede i 1917, men først i 1928 ble byggearbeidene påbegynt. I tidens ånd ble inspirasjonen, som Willis er inne på, hentet fra italiensk nyklassisisme med dekorelementer påvirket av den modernistiske stilretningen art deco.

Å endre bruken av denne bygningen, som har gjort tjeneste som kontorbygg, til hotell, åpner for at flere vil kunne oppleve den kulturarven som til i dag har vært forbeholdt kontorister og besøkende. Vestkantbadet er publikumsrettet og skal fortsette å være åpent for alle, mens den fantastiske Krogh-salen i mange år var stedet Oslo-folk måtte gå for å tegne abonnement, og for å betale.

Samarbeidet med byantikvaren om bevaringen er tett og fruktbart. Det er Alice Lund og Adam Greco fra GrecoDeco som skal designe interiøret i tett samarbeid med arkitektkontoret LPO Arkitekter, som er hovedarkitekter både for rehabiliteringsprosjektet og nybyggene på baksiden.

Skal skape undring

Hotellet skal hete Sommerro, og porten som har overlevd etterkrigstidens oppgjør med nasjonalsosialismen – som stjal hakekorset, solkorset og andre symboler, skal fortsette å skape friksjon, nysgjerrighet, irritasjon og undring. Det er faktisk slik byen virker.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Debatt