Debatt

Kort sagt, søndag 29. april

  • Aftenpostens debattredaksjon

Flyhistorie, stridsvogner, handlingsplan mot rasisme og ungdom og sex. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil om flyhistorie

Cato Guhnfeldts kronikk om flyhistorie 18. d.s., inneholder flere feil hva angår Gardermoen.

Stortinget forutsatte i 1997 at fremvisning av museumsflyene på Gardermoen skulle finne sted i Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandets (SMFØ) regi og at SMFØ skulle bidra med 5 millioner kroner. Uten dette – intet nybygg og ingen publikumsfremvisning.

I 2015 åpnet det seg for SMFØ en politisk mulighet til å overføre driften til Forsvaret. Forsvarsdepartementet (FD) ønsket å overta alle SMFØs anskaffelser av administrativ og museal art, i tillegg til investeringer gjort i selve anlegget. Noen konflikt eller «krangling», tvist om eiendomsrett til gjenstander og fly – slik det hevdes – forekom ikke.

At FD og SMFØ ble enige om en fornuftig kompensasjon, muliggjorde at flysamlingen drives videre med SMFØs investeringer og anskaffelser gjennom 20 år fortsatt værende på stedet. SMFØ overførte samtidig en mengde verdifulle gjenstander uten noen form for vederlag. Det Forsvaret ikke ønsket å overta, ble fjernet. Å kalle kompensasjonen SMFØ mottok for «løsepenger» er sterkt misvisende, forhåpentlig basert på manglende kjennskap til sakens realiteter.

Gorm Erik Strand, for styret i Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet, styreleder


Forsvaret trenger moderne stridsvogner

I et tilsvar til mitt innlegg skriver forsvarsminister Bakke-Jensen at departementet har fulgt «et klart fagmilitært råd». Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Forsvarsministeren har forholdt seg til Forsvarssjefen i rollen som rådgiver i Forsvarsdepartementet og ikke som selvstendig etatssjef. Landmaktutredningen var ikke et råd fra Forsvaret, men fra Forsvarsdepartement. Dette er altså et råd fra ministerens eget departement.
Dagens stridsvogner ble produsert i 1983 og avslutter sin levetid i 2020. Det er ikke riktig at teknologien vi behøver ikke var tilgjengelig da departementet i 2016 stanset moderniseringsprogrammet for dagens stridsvogner. Forsvarsdepartementets økonomiske rammer for prosjektet ga ganske enkelt ikke rom for en moderne stridsvogn.

Landmaktproposisjonen fra oktober 2017 konkluderte med at Hæren må ha stridsvogner. De skulle komme etter 2025. I behandlingen av samme proposisjon i januar 2018 konkluderte Stortinget med at dette måtte tilføres raskere. Regjeringen fikk marsjordre om å komme opp med en plan.
I 1940 erfarte Norge selv konsekvensene av å henge etter militært, sammen med en politisk naiv tro på evnen til å manøvrere i det internasjonale samfunnet på en måte som forhindret krig. Å holde en selvstendig nasjon med et troverdig forsvar er et tidløst ansvar. Norge trenger fleksibel, fellesoperativ evne. Forsvaret trenger moderne stridsvogner som er digitaliserte, med overlegen ildkraft og moderne beskyttelsesteknologi. Og de trengs nå!

Mahmoud Farahmand, tidligere offiser og Høyre-politiker

Ros til Stortinget for handlingsplan mot rasisme

En enstemmig familie- og kulturkomité har nylig vedtatt at det skal lages en handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. For det fortjener Stortinget og Regjeringen ros.

Mange nordmenn med minoritetsbakgrunn opplever at vi lever i en periode med mye negativt og problemorientert fokus i debatten om innvandring og inkludering. Gjennom de siste årene har vi også fått stadig mer forskning på utbredelsen av etnisk diskriminering, ikke minst i arbeidslivet, mens de politiske tiltakene i stor grad har manglet. Både vi og andre har derfor argumentert lenge for at vi trenger en bred innsats mot rasisme og diskriminering gjennom en forpliktende handlingsplan.

I denne situasjonen er det viktig at alle faktisk får det med seg når det også skjer positive ting. Det er her Stortinget og Regjeringen skal ha ros for å ville ta tak i problemet med rasisme og diskriminering, og for å ha sluttet opp om forslaget fra Senterpartiet om en ny handlingsplan, slik vi hadde frem til 2013. Ingen handlingsplan vil noen gang løse alle problemer, men en handlingsplan er et viktig virkemiddel for å motvirke konsekvensene av rasisme bredt på ulike samfunnsarenaer, og på tvers av ulike departement og direktorat.

Det er mange felt som vi trenger å ta tak i. I vår rapport om rasisme og diskriminering som rammer barn og unge, som vi publiserte i høst, var skolen dessverre det området hvor elever fortalte at de opplevde mest rasisme, i hovedsak fra medelever. Så mye som hver fjerde elev med minoritetsbakgrunn fortalte at de opplevde rasisme og diskriminering regelmessig i barneskolen. Dette fortsatte i stor grad på ungdomsskolen og videregående. Noe som også gikk igjen i historiene vi samlet inn, var at skolene ofte ikke tok tak i dette på en god måte. Resultatet er at mange elever får skolehverdagen sin, og i verste fall oppveksten, ødelagt.

Dette er samtidig et eksempel på potensialet som ligger i en handlingsplan mot rasisme. Skolene våre er fulle av profesjonelle og engasjerte lærere. Skolene burde simpelthen være i stand til å håndtere elevers opplevelser med rasisme vesentlig bedre enn tilfellet ofte er i dag. Noe av det som mangler, er opplæring spesifikt om dette problemet, og gode rutiner og opplegg for å håndtere det. Dette er mangler som lar seg bøte på.

Samtidig har vi så mye å vinne: Hvis noen enkle, men treffsikre tiltak kan gjøre at færre barn vil stå alene i møte med rasisme i skolehverdagen, har vi som samfunn utrettet en avgjørende forskjell i disse barnas liv.

Rune Berglund Steen, leder og Ervin Kohn, 2. nestleder, Antirasistisk Senter


Fikk du et JA?

Hvordan vet du hva som er dine grenser? Kan du gjøre noe for å forberede deg mentalt før du kommer i en vanskelig situasjon på en fest?
Vi har snakket mye med elevene om sex på skolen jeg jobber på, nettopp fordi vi vil så gjerne hjelpe dem til å ta gode valg og respektere andre.

En forteller at hun sa tydelig fra at hun ikke ville, men ble ikke hørt. En annen beskriver for meg hvordan kroppen frøs til is og at hun ikke klarte å respondere. Tiden etterpå er så vond, fylt med skyld, skam og tristhet…

Gå gjennom hva som kan skje og øv deg på en setning du kan si når du ikke vil mer.

  • Tenk gjennom hva du synes er godt og ikke.
  • Snakk med venner og gå sammen om å passe på hverandre.
  • Vær tydelig på dine grenser.
  • Les også den andres kroppsspråk hvis det ikke sies noe, man kan «fryse»
  • Ikke minst respekter andres JA og NEI

Sex er i utgangspunktet en vakker ting som skal nytes mellom to mennesker eller alene. Vi kan hjelpe ungdom til å utforske seg selv uten skam, så de er trygge i seg selv før de får seksuelle erfaringer med andre. Det kan hjelpe dem til å sette grenser.

Tone Bjørnson Aanderaa , helsesøster, Oslo handelsgymnasium

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Gardermoen
  3. Forsvarsdepartementet
  4. Landmaktutredningen
  5. Diskriminering
  6. Stortinget
  7. Rasisme