Debatt

Polakkene har ikke ansvaret for dødsleirene | Iwona Woicka-Żuławska

  • Iwona Woicka-Żuławska
    Iwona Woicka-Żuławska
    Polens ambassadør til Norge
Tyske soldater jaget jøder ut av gettoen etter oppstanden våren 1943, og gettoen ble jevnet med jorden.

Å snakke om dødsleirer og polsk antisemittisme i samme setning er en alvorlig overfortolkning og forenkling, uforenlig med den historiske sannheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Republikken Polens Ambassade i Oslo viser til Eirik Eiglads artikkel «Jo, vi er Quislings barn» i Aftenposten den 11. april.

Polens Ambassade anser det som uriktig og uakseptabelt å tilskrive polakker ansvar for dødsleirer under andre verdenskrig, slik artikkelens forfatter antyder i setningen: «Polakker som fraskriver seg ansvaret for landets dødsleire, har ikke tatt et oppgjør med polsk antisemittisme».

Å snakke om dødsleirer og polsk antisemittisme i samme setning er en alvorlig overfortolkning og forenkling, uforenlig med den historiske sannheten.

Nazi-Tyskland bærer ansvaret

Polen var okkupert av Nazi-Tyskland, og det er de som bærer det hele og fulle ansvaret for opprettelsen av konsentrasjons- og dødsleirer og for å bruke dem mot menneskeheten. Tusenvis av polakker, jøder og andre polske borgere ble forfulgt og utryddet sammen med tusenvis av utenlandske borgere, derav jøder fra hele det okkuperte Europa.

  • Debatten om nordmenn som «Quislings barn» ble startet av Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz: Her kan du lese hva han skrev

De ble alle deportert av Nazi-Tyskland til de mange døds – og konsentrasjonsleirer, tvangsarbeidsleirer og krigsfangeleirer i det okkuperte Polen. Under Nazi-Tysklands okkupasjon under andre verdenskrig ble 6 millioner polske borgere forfulgt og utryddet, om lag halvparten av dem var polske jøder.

Dette betyr ikke at det i disse grufulle tider ikke fantes polakker som for penger, mat eller for å øke sin sjanse for å overleve, var i stand til å drepe eller angi jøder i skjul eller polakker som reddet dem, men det er viktig å se de virkelige proporsjonene.

Mange risikerte livet for å redde jøder

Gjerningsmennene for disse skammelige og umenneskelige handlingene ble straffet med døden av den polske undergrunnsstaten og fordømt av den polske offentligheten og regjeringen.

Det er viktig å nevne at i det okkuperte Polen forekom det ikke noe offisiell kollaborasjon, hverken politisk, militær eller økonomisk.
Polen har heller aldri offisielt overgitt seg til tyskerne. Mange polakker risikerte livet og dødsstraff for å redde jøder. Omkring 6700 polakker er blitt hedret av staten Israel med tittelen «Rettferdige blant nasjonene», langt flere enn fra noen annen nasjon.

Republikken Polens Ambassade mener at det å være seg bevisst kompleksiteten av den tragiske tiden under Nazi-Tysklands okkupasjon, kort skissert ovenfor, kan forebygge tendensiøse meninger og bidra til en bedre forståelse av historien om andre verdenskrig.
Ambassaden forventer at forfatteren publiserer en unnskyldning og at det foretas passende korreksjon i artikkelen.

Markerer 75 år for ghettooppstanden

Vi vil benytte anledningen til å informere om at 19. april markerer Polen 75-årsdagen for oppstanden i Warszawa-ghettoen. Dette var den største væpnede oppstanden av jøder under andre verdenskrig og samtidig den første by-oppstanden i det okkuperte Europa. Det var ikke med forhåpninger om å vinne at jødene i gettoen tok opp kampen. De valgte en verdig død med våpen i hånd i en ujevn kamp mot den tyske okkupanten.

Sommeren 1942 var det i Warszawa-ghettoen bare ca. 60.000 personer i live av alle de ca. 450.000 jøder, polske og deporterte, som ble plassert der. Under slike ekstreme forhold ble det blant jødisk ungdom født en tanke om væpnet motstand. De etablerte Den jødiske kamporganisasjonen – ŻOB (med Mordechaj Anielewicz, Marek Edelman og Icchak Cukierman som ledere) og Det jødiske militærforbundet – ŻZW (ledet av Leon Rodal og Paweł Frenkel). Det ble opprettet kontakter med polske undergrunnsorganisasjoner, blant annet Hjemmearméen (AK).

Polsk støtte til den jødiske oppstanden

Oppstanden i Warszawa-ghettoen brøt ut 19. april 1943. Kampene til enkelte oppstandsgrupper varte så lenge som til 16. mai samme år. Den polske undergrunnsstaten, Hjemmearméen og Warszawas befolkning støttet den jødiske oppstanden aktivt.

  • Tidligere leder for Norsk Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, reagerte på Eirik Eiglands artikkel om nordmenns ansvar for de norske jødenes skjebne: Tøv om det norske holocaust

Hjemmearmeen overførte våpen og gikk inn i flere kampaksjoner mot tyskerne. Jødiske opprørere fikk hjelp til å komme seg ut av ghettoruinene og til å gjemme seg. Undergrunnspressen skrev om deres heroisme. Det jødiske og det polske flagget ved Muranowski-plassen ble symbolet for oppstanden, der en gruppering fra Det jødiske militærforbundet i flere dager ytet hard motstand. Som et tegn på sin uverdige seier sprengte tyskerne Den store synagogen ved Tłomackie-gaten utenfor gettoen.

  • Også Mira Wszelaka, leder av Polish League Against Defamation har reagert på Eiglads omtale av polakkers ansvar for jødenes skjebne: Dødsleirene var ikke polske

Etter oppstanden jevnet tyskerne gettoen med jorden. Samme skjebne led den resterende delen av venstrebredden i Warszawa etter oppstanden (1. august til 3. oktober 1944), der en befolkning på ca. 200.000 personer ble drept og resten deportert til fangeleirer og konsentrasjonsleirer, eller tvunget til å forlate byen.

Påskeliljer som symbol

I denne sammenheng skal vi også huske heltene i oppstanden i Bialystok-ghettoen 16. – 20. august 1943, den nest største jødiske oppstanden mot nazistene, like heroisk og med like tragiske følger.

Polen minnes oppstandene i gettoene i Warszawa og Białystok med offentlige markeringer av årsdagene, Monumentet over ghettoens helter og tavlen på Den ukjente soldats grav i Warszawa «Ghetto 20 IV-10 V 1943»/ Getto warszawskie 19 IV-8 V 1943». Kulturminister, professor Piotr Gliński, vedtok 28. februar 2018 at det skal etableres et museum for Warszawa-ghettoen. Innbyggerne i Warszawa kommer på årsdagen for utbruddet av oppstanden den 19. april til å bære påskeliljer, som et symbol for minnet om disse tragiske hendelsene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Warszawa
  2. Polen
  3. Jødehat
  4. Holocaust