Debatt

Kort sagt, tirsdag 25. september

  • Debattredaksjonen

«No platforming» og ytringsfrihet, fil og mat, rystelser i jorden og arv. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«No platforming» og ytringsfrihet

Hvorfor skal vi la folk som «sprer giftige løgner og propaganda» få ytre seg? Jordan Peterson, som selv er mislikt av mange for sine ytringer, skriver følgende: «What shall I do with a lying man? Let him speak so that he may reveal himself.»

Randi Høvik Næss, Oslo


Når lammet forsvarer ulven

Debatten om «no platforming» er litt av et skue. Morgenbladet forsvarer retten til å begrense publiseringen av hatefulle ytringer. Klassekampen sammen med Anki Gerhardsen fra Aftenpostens faste spalte Medierevisjonen, og flere andre, er dypt uenige i en slik strategi. Det hevdes at å sensurere selv ekstreme ytringer er et totalitært tegn.

Klassekampen og Anki Gerhardsen har fortapt seg i detaljene.
Morgenbladets holdninger kan tolkes som en redaksjonell protest mot en illiberal og antidemokratisk utvikling. For løfter vi blikket ser vi at Morgenbladet står med ryggen mot veggen, mens ytre høyre fester grepet om politikken i land etter land.

Klassekampen og Anki Gerhardsen derimot, vil la de illiberale stemmene slippe til. Men de illiberale har allerede en stemme. En høylytt, rasistisk og delvis kvinnefiendtlig stemme, som er i ferd med å skyve hele den politiske diskursen mot ytre høyre. En stemme, som liketil har inntatt presidentstolen i USA og nå skal kaste britene ut av EU.
Det er omtenksomt å mate ulven, men avstand skader heller ikke. Gråbein er som kjent et rovdyr.

Gunnar Norheim, tverrfaglig master i samfunnsvitenskap


Hvilken matrett, Erlend Loe?

En liten kommentar til Erlends Loes anmeldelse av filmen Ramen Shop. Under avsnittet «En deilig film» står det at matkritikeren i filmen Ratatouille får servert en perfekt bouillabaisse, men han får en perfekt ratatouille.

Marianne Olsen


Kom og kjenn på rystelsene!

Ledelsen i Norges Geotekniske Institutt (NGI) skriver i Aftenposten 16. september at rystelser i bygg som skyldes anleggsarbeid eller veitrafikk, er noe vi må akseptere. Virkeligheten for oss som er utsatt for kraftige rystelser fra veitrafikk er en helt annen enn den NGI beskriver.

Langs vårt borettslag på Bjølsen i Oslo er det betydelig busstrafikk. Når bussene passerer et bestemt punkt kjennes det kraftige rystelser i våre bygg. Måleresultater viser vibrasjoner på fire ganger grenseverdien for hva som bør oppnås for eldre bebyggelse.

NGI nevner riktignok i en bisetning at det finnes slike grenseverdier. Vi opplever at kommunens strategi er pulverisering av ansvar samt uthaling i håp om at vi til slutt gir opp. Vi skulle ønske at NGI markerte en mer offensiv innsats for å hjelpe beboere som plages av rystelser og som ser at tapetet sprekker opp. Hovedbudskapet er tydeligvis at det er oss det er noe feil med!

Kan NGI hjelpe til med å fortelle Oslo kommune at det faktisk er grenseverdier for vibrasjoner, og at det er veiholder som må være ansvarlig når veitrafikken skader hus og plager beboere? Vårt borettslag tar gjerne imot besøk fra NGI slik at de kan kjenne på rystelsene, sjekke våre fagrapporter og gi Oslo kommune råd om tiltak.

Knut Sørgaard, styremedlem i borettslag og geolog


Usmakelig invitasjon

Ni interesseorganisasjoner med samfunnsnyttig virksomhet inviterer til informasjonsmøte om arv og testament. Organisasjonene mottar store beløp gjennom testamentariske gaver og det er fint. I annonsert møte holdes foredrag om arvereglene. Det er vel og bra, men når organisasjonene i samme møte stiller med jurister som kan bistå videre er det grunn til å undres. De er ikke der bare for å bistå til opprettelse av et gyldig testament, men også for at de som vil skrive testament skal tilgodese organisasjonene.

Nå er ikke all påvirkning til opprettelse av testament til påvirkerens egen fordel juridisk uholdbart, men at noe er juridisk holdbart hindrer ikke at det ut fra etiske betraktninger ikke er å anbefale. Det overrasker at organisasjonene går ut til allmennheten på denne måten. Dertil kommer at åpne, gratis møter lett også tiltrekker seg deltagere som kan være lett påvirkelig i den gode saks tjeneste. Annonseringen leder tanken hen til en omskriving av den katolske kirkes setning i tidligere tiders avlatshandel. Når pengene i kassen klinger, motforestillingene så lett forsvinner.

Johnny Melnæs, advokat


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ytringsfrihet
  3. Jordskjelv
  4. Arv
  5. Film

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar