Kan en befolkning holdes personlig ansvarlig for landets krigføring?
Kan man anklage en hel befolkningsgruppe?
I dag er det mange som anklager Russland. Det har de god grunn til. Men det er også påstander om at alle russere har et ansvar. Da har man kort hukommelse.
For det er ikke bare Russland som fører krig. Mange land har gjort det. Skal vi da beskylde innbyggerne i disse landene for det? Det blir mange å beskylde.
Eksempelet Libya
La oss ta et eksempel: Norges bombing av Libya.
Norske jagerfly slapp 567 bomber. Vi vet ikke hva de bombet, men krigen kostet mange sivile livet.
Skal vi følge tidligere diplomat og ambassadør Tore Nedrebøs logikk i Aftenposten 16. mars, er alle nordmenn skyldige, fordi vi hadde stemt på den regjeringen som sto ansvarlig.
Nå bomber Russland Ukraina. Hvor mange russere støtter dette? Alle som har stemt på Russlands president Vladimir Putin? Men å stemme på ham er ikke et ja til krig. Det er mange andre grunner til at folk gjør det.
Nedrebø sier at 58 prosent av russerne støtter krigen. Men hva slags informasjon har disse fått?
Både i øst og i vest blir vi servert usannheter, og vi tror på dem. Mange i Norge støttet bombingen av Libya. De trodde at Muammar Gaddafi ville massakrere sivile. Det viste seg ikke å være sant. Putin sier at regjeringen i Ukraina er fascistisk. Det er heller ikke sant.
Kollektiv skyld
Det finnes kollektiv skyld. Norge har skyld fordi jøder ble deportert under krigen. Norge må innrømme dette. Men det er ikke det samme som individuell skyld. Du og jeg har ingen skyld hvis vi ikke var innblandet, og de fleste av oss er født etter krigen.
Kollektive anklager rammer uskyldige, og de er ikke til å komme unna, for man blir anklaget på grunn av sin identitet. Hva man har gjort eller ikke gjort, spiller ingen rolle.
Kollektiv skyld blir også arvelig, man blir aldri kvitt den. Tyskere får skylden for Adolf Hitler selv om de er født etter krigen. Russere får skylden for Joseph Stalin, amerikanere for Hiroshima.
Misbruker russernes frykt for Nato
Russland har opplevd mange invasjoner fra vest. Den siste kostet 26 millioner liv. Det har skapt en frykt som sitter i folk, og som vi knapt kan forestille oss.
Russland føler seg truet, og det er ikke uten grunn. Hvis de sier at Nato rykker nærmere, så er det sant. Det er også riktig at USA har sagt opp to viktige avtaler for begrensing av atomvåpen, INF-avtalen og ABM-avtalen. Det er sant at Nato og USA har angrepet land og langt på vei ødelagt dem.
Her i vest ser vi Nato som en garanti for fred og frihet. Sett fra andre deler av verden, er det ikke slik.
Det unnskylder ikke krigen mot Ukraina. Men når Putin misbruker russernes frykt for Nato, kan han få 58 prosent ja til krigen. Hvis vi anklager alle russere, bekrefter vi at «vi er ute etter dem». Da opprettholder vi frykten og støtten til krigen.
Bygge fred
Krigen slutter en gang. Hvilken verden får vi da? Vil vi få en demokratisering av Russland og fredelig sameksistens, eller en mur av hat og beskyldninger?
Vi må avslutte den på en slik måte at det bygger fred, ikke skaper varig fiendskap. Beskylder vi alle har vi lagt grunnlaget for enda en krig.
