Kort sagt, onsdag 4. mai
Utrydningstruede bønder. Jernbane. Bemanningsbransjen. Dette er dagens kortinnlegg!
Norske bønder inn på rødlisten!
I en internasjonal forsyningskrise er vi prisgitt norsk mat. Da er det urovekkende at vi ser mer avmakt enn kampvilje hos bøndene.
Bonden har omstilt seg – økt størrelsen, spesialisert driften og etablert fellesdrift. Likevel må det store flertallet i dag ha annen jobb for å forsørge familien. En tredjedel av bøndene driver med underskudd, selv om de jobber døgnet rundt, år etter år, uten ferie. Der landbruket sysselsatte 400.000 på 1940-tallet, er det bare 36.500 igjen.
Hvis bønder var en dyreart, ville de vært på rødlisten.
Tross hindringer lager norske bønder mat i verdensklasse. De har rekordlav antibiotikabruk, avgjørende for å bekjempe antibiotikaresistens. De vokter også eldgammel kunnskap og kulturarv.
Så kom årets strømkrise og gjødselkrise. Mangedoblede utgifter for dem som ofte går i minus fra før. Men hva kan de gjøre? De kan ikke engang streike – det ville bety dyretragedie.
Det er på tide at vi kommer bøndene til unnsetning. Vi kan ikke ha et samfunn hvor det er lettere å tjene til livets opphold som moteinfluencer enn som matprodusent.
Ruth Lindstad Eig, forbruker
«Luftslottet» Nord-Norge-banen
På lederplass 30. april skriver Aftenposten at hurtigtoget til Stockholm har et annet passasjergrunnlag og dermed en helt annen realisme i seg enn «luftslottet» Nord-Norge-banen.
Uten å ta standpunkt til «lyntogtraseer over fjellene» er det oppsiktsvekkende at Aftenpostens kommentargruppe har så innskrenket definisjon av hva en jernbane kan brukes til. Det er den andre lederen i løpet av de siste seks månedene som avslører en mangel på fagkunnskap.
Nord-Norge-banen trengs først og fremst til langtransport av fersk fisk fra fiskeriene, ikke minst fra en sterkt voksende oppdrettsnæring til kunder på kontinentet. I tillegg kommer varetransport generelt til og fra landsdelen. Veinettet i nord er overbelastet av trailere hele året.
Vinterstid med snøvær og storm er rene marerittet for trafikken på veiene. Passasjertrafikk over lange distanser er ikke det mest påtrengende behovet. At EU vil prioritere jernbane til langtransport og avgiftsbelegge trailertransport, er også et vektig argument for «luftslottet».
Odd Nicolaysen, Tromsø
En forbedring av dagens bemanningspraksis
Aftenpostens leder 25. april er imot forbud av bemanningsbransjen. Den trekker frem innstrammingene fra 2019 og mener at disse har hatt effekt.
Mindre bruk av bemanningsbyråer sammenfaller godt med pandemien og innreiserestriksjonene, som førte til at mange ble værende i hjemlandet. Man innførte også deltidsstillinger i en historisk heltidsbransje. Arbeidstagere fikk nye kontrakter ned til 5 prosent stilling.
Lederen nevner overtid som en ulempe. Arbeidstiden i byggebransjen har økt fra 7,5 til 10–13 timer uten betalt overtid for mange. Så om man må ta noe av fleksibiliteten med overtid, ville det blitt en forbedring av dagens praksis.
Det skrives også at faren for permitteringer øker, noe som også hadde vært en forbedring av dagens praksis i bemanningsbransjen. Praksisen er 100 prosent arbeid på deltidskontrakter. Ved manglende jobb står arbeidstagerne uten lønn fordi bedriften har «oppfylt sine forpliktelser».
Vi aksepterer ikke diskriminering av utenlandske arbeidere. Det er usolidarisk og undergraver tilkjempede rettigheter.
Vi krever faste ansettelser. Noe annet er å gå vekk fra den norske arbeidslivsmodellen, en skremselstaktikk for å hindre at man igjen må planlegge bedre, finne mer produktive løsninger og ta risiko. En risiko man med bemanningsbransjens praksis har flyttet til arbeidstagerne.
Markus Hansen, leder, Heismontørenes Fagforening
Joachim Espe, leder, Bygningsarbeidernes Fagforening, Fellesforbundet avd. 600
Alexander Hopland-Wøien, leder, Tømrer og Byggfagforeningen, Fellesforbundet avd. 601
