Debatt

Derfor valgte jeg å avstå fra å markere 9. mai

  • Olga-Alexandra Goudz
    Olga-Alexandra Goudz
    Russer, bosatt i Oslo
Tidligere var folket mitt husket for sin heroiske innsats og de enorme tapene de led i kampen mot nazistene. Hvordan vil russere bli husket nå? spør debattanten. På bildet: Russlands president Vladimir Putin markerer seiersdagen 9. mai i Moskva i Russland.

Hvordan kan vi feire krig og lidelsene den bringer?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

9. mai regnes for å være den offisielle seiersdagen i Russland. Jeg tør påstå at den kan sidestilles med nasjonaldagen – så viktig og pompøs er den blitt. Verdiene seiersdagen representerer, kan sies å være grunnsteinen i selvbevisstheten til en vanlig russer.

Et stort antall russere og folk fra tidligere sovjetiske republikker har slektninger som sloss mot nazi-tyskerne. Mange av dem mistet livet, og for oss er de helter. Slik ble vi opplært til å tro.

Har vi rett på 9. mai?

Jeg er evig takknemlig overfor dem og alle menneskene som kjempet og ofret livet sitt for freden. Men har vi rett på 9. mai mens landet vårt utrydder ukrainere og deres land?

Hvordan kunne vi starte en krig mot det samme folket som våre fedre sloss side om side med, mot nazistene under andre verdenskrig? Jeg husker morgenen jeg med sjokk så avisenes store bokstaver «PUTIN BOMBER KYIV». Mitt første ønske var å spole det hele tilbake. En slik beskjed var ikke til å fatte.

Hvordan skulle jeg som russer klare å leve med dette videre?

Paradene ble mer storslåtte, militariserte og absurde

Under sovjettiden ble seiersdagen feiret kun i forbindelse med 20-årsjubileer. Feiringen ble først og fremst markert med parader og fyrverkeri, og en sjelden gang med fremvisning av militært utstyr og kjøretøy.

For det meste ble dagen markert med rolige familiesammenkomster der folk mintes sine avdøde slektninger og la ned blomster ved monumentene til falne soldater. Det var en sørgelig dag.

Det var først under Putins styre markeringen av frigjøringsdagen gjennomgikk en grotesk utvikling

Etter Sovjetunionens fall ble det bestemt at 9. mai skulle markeres hvert år.

Men det var først under Putins styre markeringen av frigjøringsdagen gjennomgikk en grotesk utvikling. Med årene ble paradene mer storslåtte, militariserte og absurde.

I over et tiår har det pågått en målrettet glorifisering av krigen. Fremvisning av stridsvogner og kampfly er tilbake, og enorme summer blir brukt på markeringer. Det er ingen tvil om at disse utgiftene går på bekostning av levekårene til en vanlig russisk borger.

Selger militærklær for barn

I forkant av 9. mai er butikkene stappfulle av tilbehør som små krigshjelmer, militære beretter og leketøy-automatvåpen. I forkant av feiringen er det blitt helt vanlig med internettannonser om salg av militære klær for barn. Intensjonen med slike forkledninger ligger i å ikke la barn glemme bragden og lidelsen det russiske folket måtte gjennom.

Seiersdagen blir aktivt brukt som et middel for å styrke følelsen av patriotisme i den russiske befolkningen

Men barndommen bør være en tid fylt med lek og moro. Vi bør holde krigen og dens fortellinger lengst mulig fra barn.

I Russland fortsetter 9. mai-galskapen med salg av et stort utvalg klistremerker man kan dekorere bilen eller klærne med. Blant påskriftene finner man slagord av typen: «For seier», «La oss gjøre det igjen» (i betydning krigen), «Vi rykker mot Berlin».

Seiersdagen blir aktivt brukt som et middel for å styrke følelsen av patriotisme i den russiske befolkningen.

Det er ingen hemmelighet at folkets overdrevne patriotiske følelser tjener deres ledere ved å distrahere folket fra landets interne problemer og få dem til å støtte «militære operasjoner» som krigen i Ukraina.

Krigen får frem det verste i folk

Tidligere var folket mitt husket for sin heroiske innsats og de enorme tapene de led i kampen mot nazistene. Hvordan vil russere bli husket nå? Dessuten var det ikke bare russerne som led store tap under andre verdenskrig.

Flere millioner ukrainere døde som følge av krigen, Stalins undertrykking og hungersnød. Man må heller ikke glemme at sannheten ofte er mer dyster og nyansert enn det man tenker seg. Krigen får frem det verste i folk. Den røde hæren besto ikke kun av høymoralske mennesker, men av vanlige folk der flere begikk krigsforbrytelser.

Derfor spør jeg meg selv: Hvordan kan vi feire krig og lidelsene den bringer?

Vi trenger ikke parader for å minnes våre avdøde slektninger. Det er nok å se oss selv i speilet og tenke på valgene vi gjør i dag. Denne gangen velger jeg å ta avstand fra seiersdagen.

Istedenfor vil jeg tenke på alle de livene som går tapt i Ukraina, og håpe på at krigen vil snart ta slutt.

Olga-Alexandra Goudz er aktivist og medlem av den frivillige organisasjonen SmåRådina som kjemper for demokratiet i Russland.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Putin erklærte ingen seier i Ukraina. Det viser hvor dårlig det går.

  2. Putin snakket mindre om nazister og mer om Vesten. Eksperter tror ikke det var tilfeldig.

  3. Kjølevognen er full av døde russiske soldater. Nå kjemper ukrainerne for «veien til livet».

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Frigjøringsdagen
  3. Russland
  4. Ukraina
  5. Krig