Kort sagt, søndag 12. september
Kommunismens idé. Rødts økonomiske politikk. Dette er dagens kortinnlegg.
Bernt Hagtvets debatteknikk
Bernt Hagtvet fortsetter i en helsides artikkel i Aftenposten 7. september sin kamp mot kommunismens idé, som han mener har skylden for 100 millioner menneskeliv. Dette mener han er bevist i Stéphane Courtois’ bok Black Book of Communism. Min påvisning av at det som står om Norge i forskjellige utgaver av denne boken, er tøv, avviser han som avsporing og et forsøk på å diskreditere ham.
At jeg som historiker finner bedre begrunnede årsaker til overgrep i land som Sovjetunionen og Kina enn i en abstrakt «idé», mener Hagtvet skyldes at jeg egentlig benekter slike overgrep. Det samme gjelder når jeg peker på en bristende og inkonsekvent logikk fordi Hagtvet ikke forholder seg til andre «ideers» angivelig iboende ansvar for overgrep.
Hagtvet går langt i innlegget 7. september. Han beskylder meg for i uvitenhet å «anklage den internasjonale folkemordlitteraturen» fordi min hensikt er «å bagatellisere kommunismens forbrytelser». Og mer: Jeg, Per Otnes og Dag Solstad «er alle ofre» for en «pervertert idealisme»: «De blir idealister som perverteres i sin søken etter en utopi – og er villige til å gå over lik for å nå sine mål.»
Les det om igjen. Vi er altså villige til å drepe! Han krydrer sitt innlegg med utsagn fra André Gide og «dikteren Novalis» for å vise hvor grenseløst innlysende dette er. Som en prikk over i-en blir jeg til slutt artsbestemt som «partihistoriker».
Det er slik Hagtvet debatterer. I en lignende debatt kalte han forfatteren Kjartan Fløgstad for «klovn». Leseren får selv bedømme hvem som er klovner.
Lars Borgersrud, historiker
Rødts økonomiske politikk er forsvarlig
Kommentator Andreas Slettholm frykter Rødts økonomiske politikk. Han kan ta det med ro.
Rødt har en ansvarlig økonomisk politikk. Partiet har årlig lagt frem alternative statsbudsjetter som går i balanse – uten å bruke mer oljepenger enn regjeringen. De er basert på beregninger fra Finansdepartementet og SSB. De er gjennomregnet og gjennomførbare, men skiller seg ut på ett punkt: Rødt har vist at det er mulig å føre en politikk for å få ned både ulikheten og utslippene og få til nye velferdssatsinger, som innfasing av gratis tannhelse.
Det som er uansvarlig, er å tviholde på skatteforliket fra de borgerlige, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det vil frede skatterabatt for aksjeeierne og kutt for selskapsoverskudd. I USA vil Joe Biden øke den nasjonale selskapsskatten. G20-landene har med støtte fra 130 land gått inn for en internasjonal minstesats. Selv Høyre har sagt at det nye skatteutvalget skal jobbe med disse «trendene».
Etter pandemien må vi omfordele fra dem som går i pluss, til dem som har tatt støyten. En bærekraftig velferdsstat må bygges opp, ikke skjæres ned. Det er det eneste ansvarlige å gjøre.
Marie Sneve Martinussen, samfunnsøkonom og førstekandidat for Rødt i Akershus
