Debatt

Nyanser er viktige når vi skal definere vold og overgrep

  • Kristin Clemet
    Kristin Clemet
    Leder i tankesmien Civita
Mange ser ut til å mene at den viktigste begrunnelsen for å holde skolene åpne under koronaen, er at barna må beskyttes mot sin egen familie, skrev Kristin Clemet i en kommentar i desember. Temaet har engasjert mange.

Vi skal ikke bagatellisere vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Astri Johanne Holm, som er seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd enhet øst, skriver i Aftenposten 17. januar at jeg, i min artikkel «Hjem til jul» 26. desember, «latterliggjør» og bortforklarer at barn opplever vold, overgrep og mishandling i hjemmet.

Det er en grov påstand, som fortjener et svar.

Uten viktige nyanser

Utgangspunktet for min artikkel var blant annet en diskusjon i NRKs Dagsnytt 18 før jul, da det i Oslo kommune ble nødvendig med hjemmeskole i tre dager. I innslaget ble vi presentert for forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTS) på «konsekvensene av hjemmeskole», som var at «1 av 4 barn har vært utsatt for vold eller overgrep».

Det er, som forskerne selv har sagt, viktig at vi ikke bagatelliserer vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

Etter min mening var det etterlatte inntrykk av innslaget i Dagsnytt 18 og oppslag i flere andre medier uten viktige nyanser. La meg nevne noen:

Forskerne fant, før pandemien, at én av fire unge i alderen 13–16 år hadde vært utsatt for vold eller overgrep i løpet av det siste året.

Da forskerne gjentok undersøkelsen i et år med pandemi, fikk de omtrent samme resultat. Det var en liten reduksjon i forekomsten av vold og overgrep, men samtidig en noe forhøyet risiko for visse grupper. Denne undersøkelsen er ennå ikke publisert.

Da de undersøkte forekomsten i de seks ukene det var hjemmeskole i 2020, var forekomsten noe lavere, idet det var én av seks unge i alderen 13–16 år som hadde vært utsatt for vold eller overgrep.

Bredt definert

Viktigere er det imidlertid at «vold og overgrep» er definert så bredt at det dekker over langt mer enn det vi vanligvis forbinder med disse begrepene.

Det var i alt 3575 ungdommer i alderen 13–16 år som deltok i undersøkelsen om de seks ukene i 2020.

85,1 prosent svarte at de ikke hadde vært utsatt for noen former for vold eller overgrep under nedstengningen. 10,1 prosent hadde vært utsatt for én form for vold eller overgrep, mens 4,8 prosent hadde vært utsatt for to eller flere former for vold eller overgrep.

Det er desidert flest som har vært utsatt for det som i undersøkelsen kalles «psykisk vold». 3,8 prosent hadde opplevd det én gang, mens 4,8 prosent hadde opplevd det flere ganger. Psykisk vold kan for eksempel være at noen har «gjort narr av deg på en sårende måte» eller «sagt at du var dum eller ikke fikk til noe». Det er også mer alvorlige alternativer som «låst deg inn i en kjeller, bod eller lignende», men akkurat i dette tilfellet er forekomsten null.

«Fysisk vold» graderes blant annet i «mindre alvorlig», som kanskje kan være å bli holdt hardt i armen, og «alvorlig». Til sammen svarer 2,9 prosent at de har opplevd en eller annen form for fysisk vold.

De fleste, men langt fra alle disse tilfellene, finner sted i hjemmet.

Feil inntrykk

Det å være vitne til vold mot familiemedlemmer regnes også som «vold» i denne undersøkelsen. Også her er det mest snakk om psykisk vold, det vil si at noen av ungdommene som deltok i undersøkelsen, for eksempel har sett at søsken eller foreldre har sagt noe sårende til hverandre. 4,4 prosent har vært vitne til psykisk vold en eller flere ganger, 1,4 prosent til fysisk vold.

Også «seksuelle overgrep» deles inn i ulike kategorier, som blotting, beføling/berøring og seksuell omgang. Alt i alt var det 1,5 prosent som fortalte om slike seksuelle overgrep under nedstengningen.

Den siste kategorien «vold og overgrep» i undersøkelsen er seksuelle overgrep på nett. 2,7 prosent av ungdommene svarer for eksempel at de har fått spredt nakenbilder av seg på nett eller sosiale medier.

Jeg tror de færreste forbinder ordene «vold» og «overgrep» med en sårende bemerkning eller tenker på hjemmet som årsak til at det skjer ubehagelige ting på nett

Jeg tror de færreste forbinder ordene «vold» og «overgrep» med en sårende bemerkning eller tenker på hjemmet som årsak til at det skjer ubehagelige ting på nett. Derfor får vi også et feil inntrykk når vi bare hører at «én av fire barn blir utsatt for vold eller overgrep» fordi det er hjemmeskole. Definert på denne måten opplever dessuten mange barn psykisk vold også på skolen.

Forekomsten av vold og overgrep, slik det er definert i undersøkelsen, ser ut til å være omtrent den samme under pandemien som den var før pandemien. Begrepene «vold» og «overgrep» dekker over en lang rekke hendelser som kan være ubehagelige og vonde, men som i daglig tale ikke kan karakteriseres hverken som vold eller overgrep.

Slike nyanser er viktige av mange grunner, ikke minst av hensyn til barna selv.

  • Flere bidrag i debatten:

Les også

  1. Astri Johanne Holm: Mishandling i hjemmet skjer. Vi kan ikke se bort fra realiteten.

  2. Kristin Clemet: Skolens oppgave kan ikke primært være å beskytte barna mot deres egne familier

  3. Sandra B. Midbøe: Vold og overgrep tar ikke ferie. Sårbare barn måtte også hjem til jul.

  4. Monica Sydgård: Skolen bør ha en større, ikke mindre rolle i å beskytte barn mot vold og overgrep

  5. Barne- og familieetaten: Nei, Clemet, vi må snakke mer, ikke mindre om de sårbare barna!

  6. Kristin Clemet: Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien?


Les mer om

  1. Vold
  2. Overgrep
  3. Koronaviruset
  4. Hjemmeskole